fredag 17. august 2012

Ja, ja...

Det sies at man skal være takknemlig for hver en liten fremgang hos barn og hund. Denne uken har jeg fått prøvd det - OG min evne til å holde meg rolig...

Rikke har løpetid, og hun er i de dagene hvor hun ikke lenger sier i fra, men tvert i mot - legger halen til side og stiller villig opp. Sukk. Raio...han vet jo veldig godt hva dette er, og blir litt stressa. Så for at begge skal få endel ro, så passer mamma Rikke noen dager. (TUSEN takk!)

Det ble en utfordring for Raio denne uken, men han er smart. Ikke bare er han smart, men han har en egen evne til å kjede seg. Ei har jeg heller sett en hund med så mye energi! Fra tirsdag til og med i dag har han måtte være alene hjemme mens jeg har vært på jobb. Jeg har vært hjemmom og sett til han, flaks at jeg jobber nære der jeg bor! Men...la meg fortelle dere litt om hvordan dette har gått.

Tirsdag: Han var rolig når jeg dro, rolig når jeg kom hjem, MEN...når jeg har vært borte har han kommet seg inn på arbeidsrommet og dratt ting ut over gulvet. Han har også funnet en boks med godbiter, så det som har kommet ut bak, har hatt en aldri så liten rosa farge...i to dager nå...

Onsdag: Rolig når jeg dro, rolig når jeg kom hjem. Jeg gikk en lang tur (45 min) før jeg dro på jobb, så tanken var at det skulle hjelpe han til å være rolig i løpet av dagen. MEN...når jeg kom hjem, hadde han klatret/hoppet over et bur og veltet en plante. Jord ut over gulvet.

Torsdag: Jeg sto opp tidlig, 5.45 og syklet en time med han. Jeg ventet en time til før jeg ga han litt mat, luftet han en gang til. Rolig når jeg dro, rolig når jeg kom hjem. MEN...hattehyllen med jakkene hadde falt ned og klær lå ut over gulvet i gangen. I går ettermiddag tok jeg med Raio på Hundejordet i Lillestrøm og han fikk leke med andre hunder i godt over to timer. En sliten hund etterpå.

Fredag: Rolig tur før jobb i dag. I dag ville jeg forsøke å ha han inne i det store buret når jeg var på jobb. Der ville han ha vann, noe å gnage på, plass til å strekke ut og en tyggeleke. Rolig når jeg dro, rolig når jeg kom. Ikke en gang et bjeff når jeg gikk på grusen, trappa og når jeg låste opp utgangsdøra. På andre siden av døra står en logrende hund - utenfor buret. Her kommer smartheten inn. Han har nemlig åpnet buret. Og på kjøkkenet har han funnet en pose med 1 kg sukker. La meg si det sånn, det var ikke lenger i posen... Skumgummien som jeg bruker til håndarbeid var også i biter.

Så, hva kan jeg være takknemlig for? Han har ikke ødelagt/tygd på møbler, klær. Ikke revet ned middagstallerkenen fra i går med kotelettrester. Ikke hatt noen uhell hjemme. Men det beste er kanskje det jeg fikk høre av en nabo: på tirsdag hadde han bjeffet noe, men han hadde ikke hørt noe de siste dagene.

Neste uke skal Raio få være med meg på jobb. Jeg skal nemlig på telttur med elevene, og da blir det mye fin aktivitet i skogen :)

Ha en fin helg alle sammen!