mandag 31. desember 2012

Godt nytt år! Tanker om 2012 - ønsker om 2013

Nå når det bare er noen få timer igjen av året 2012 er det på tide å reflektere litt tilbake på året som har gått. Jeg kommer ikke til å ta for meg de store tingene i samfunnet - det får være Kongens bord.

Året 2012
Et år som jeg vil minnes med glede. Mye tid har gått med til hundene mine, reise rundt på utstillinger, treffe mange flotte hundemennesker, brukt tid med familie og venner samt at jeg har falt litt til ro etter å ha bodd på Østlandet i ett års tid.

Familien min er helt fantastisk. Mamma som stiller opp og er med meg på turer med hundene. Marthe, som i år har blitt mer enn familie - hun er kollega, og en fantastisk DYKTIG kollega. Vegard, Randi og William - aldri langt unna. Vanja, Blake, Hanna, Jon og Alex - når vi prater på nettet så kjennes det ut som om dere er rett ved siden av meg. Jeg er veldig takknemlig for internett som lar oss ha den kontakten vi har. Jeg er så glad i dere alle sammen!

Venner. Jarle og Kjersti - vi møtes ikke så ofte, men når vi møtes så er det med glede. Dere betyr veldig mye for meg. Jeg kommer ikke unna å nevne John Anders. Du har vært en utrolig støtte i året som har vært - jeg håper jeg har klart å gi noe tilbake.  Stine, vi var utepå byen og hadde det kjempegøy! Vi heller møtes ikke ofte, men det har gjort det lettere å møtes nå som vi ikke bor så langt fra hverandre. Tord - takk for at du tar så godt vare på Marthe, du er virkelig et godt menneske! Bente - mange gode hundeprater og godt vennskap gjennom flere år. Anne - en fantastisk god oppfølging hele veien siden Raio kom inn i livet mitt. Jeg angrer ikke ett sekund! Hege - godt vennskap, godt samarbeid om så mangt i "hundeverdenen".

Kollegaer og venner. Jeg trives virkelig på jobben min og dere har mye av skylda for det. En vis kollega sa til meg i 2012: på Vesong har en ikke kollegaer, en har venner. Takk for de ordene, Christian. Eirin - "partner in crime" når det gjelder så mangt: hunder, jobb og håndarbeid. Geir - snill som dagen er lang og en god samtalepartner som gir gode perspektiv på ting som skjer. Tonje - en fantastisk støtte i tynt og tykt. Tine, Karl Erik og alle dere andre: jeg sier bare takk for året som har gått og jeg gleder meg til årene som kommer! (ja som i flertall ;-) )

Hundene er en stor del av livet mitt og jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skulle ha gjort uten de. De får meg ut, de passer på meg, de holder meg kort og godt sosial. Helsemessig har det vært et heftig år for Rikke, som i går ble 9 år og 7 måneder. Tre løpetider på 8 måneder, innbilt svangerskap og operasjon hvor du ble sterilisert. Nå er du sprekere enn noen gang og for to dager siden slo du MANGE veteraner på utstilling - flere av de multi-champions og  multi-vinnere. Jeg er så stolt over deg! Raio - lille spreke, hypre og arbeidsvillige godgutten min! Dere føles virkelig som barna mine. Et lite utdrag av hva de har oppnådd: Rikke: sitt første cert og flere BIS-plasseringer for veteran. Av de største var kanskje 4. plassen i Rasespesialen i Sverige. Raio: 3 småcert, første blodsporkurs og agilitykurs.

Det er sikkert mange jeg kunne ha nevnt og jeg har ikke glemt dere. Familie, venner, kollegaer og dyr. Dere er alle med på å gjøre livet til et eventyr.

Året 2013
Jeg gleder meg virkelig til året som kommer. Jeg gleder meg til å fortsette reisen jeg har begynt på. På flere områder vet jeg at jeg har en vei å gå, på noen områder har jeg kommet langt på vei allerede. Det er ikke mange planer som er lagt enda, det må også være rom for å væe spontan, men noen "nyttårsforsetter" og planer har en da: 

Jeg vil bli flinkere til å besøke familie og venner. En dårlig samvittighet gnager for at jeg ikke har fått besøkt dere så ofte, jeg er utrolig takknemlig for at dere holder ut med meg. 

Besøke minst tre byer/steder jeg ikke har besøkt tidligere, blant de: Stavanger, Bergen og...en til. Kanskje i forbindelse med utstillinger? Norge er et flott land som jeg gjerne vil se mer av.

Fortsette reisen i hundeverdenen. I 2012 har Raio fått flere småcert - kanskje er dette året hvor han skal bli Norsk utstillingschampion? Jeg har virkelig troen på det. Han har, som voksen hund, slått flere champions og hunder som har gjort det bra. Rikke fikk sitt første cert som 9-åring. Kanskje vil 2013 være året hvor hun kommer enda lengre? Utstillingsresultater er ikke alt i hundeverdenen, men det er en flott arena for å møte likesinnede, noe jeg er veldig takknemlig for.

I 2012 har jeg satt meg endel mål, både kortsiktige og langsiktige. Jeg håper at jeg i året 2013 vil nå noen av disse. Jeg håper på mot til å følge og å oppnå de mer langsiktige målene mine og styrke til å gjennomføre planene jeg har.

Til alle sammen:
Tusen takk for året som har gått - jeg gleder meg til neste år. Det er bare noen små timer unna!

Tre ganger HURRA for dere!

SKÅL!

søndag 30. desember 2012

Godt nytt år - også til dyrene!

Sitter og tenker på morgen dagen, samtidig som jeg reflekterer tilbake på årene som har gått. I morgen er det nyttårsaften og en dag jeg minnes Carmen, min elskede første hund, som levde med dødsangst fra første nyttårsrakett ble fyrt opp, til minst et par uker etter nyttårsaften. Her snakker jeg om en hund som konstant skalv, prøvde å komme seg inn under og inn i de minste kroker i huset. En hund som ikke ville gå ut på 3-4 uker, ikke en gang når hun var "nøden" når blæra var sprengferdig. Hun ville heller tisse inne... Mine nyttårsforberedelser etter 1996-2006 var ikke å glede meg til kvelden, eller å planlegge å møte venner - det var blant annet å finne frem til et halsbånd som Carmen ikke kunne vri seg ut av NÅR hun fikk panikk på tur. For det skjedde, hver dag fra den første raketten ble skutt opp.

Det var så ubeskrivelig vondt å se henne slik, pipende og redd. Den til daglige livsglade hunden var redusert til et komplett nervevrak. De siste årene hennes fikk hun valium på nyttårsaften, da stoppet skjelvingen i alle fall-og hun var rolig nok til å få "gjort sitt" - ute.

Jeg vil ta dere tilbake til hennes første nyttårsaften og fortelle dere historien om når det hele startet.

Som fersk hundeeier i 1996 så hadde jeg lest mye om hunder og raketter for på best mulig måte å kunne forberede hunden min på det som kom. Jeg var rolig når det var smell, ignorerte om hun var urolig - og det gikk bra. Til og med på sommeren gikk vi bort til den lokale skytebanen for å trene på smell. Hun lå rolig mens skytingen pågikk og jeg tenkte "dette skulle gå bra på nyttårsaften". Det var ingenting som skulle antyde at hun var redd.

I romjula gikk det også bra. Det var jo et og annet smell og ingen nevneverdig reaksjon fra Carmen. Logrende var hun med meg på tur og jeg ante fred og ingen fare. Mange gir råd om å gå en lengre tur tidligere enn normalt. Mørket kommer jo som regel tidlig i desember, og det er ganske mørkt allerede i 15-16 tida, altså fine forhold for prøveraketter før barna skal legge seg...sukk... Jeg bestemte meg for å gå siste turen i 17 tida, gikk en lang runde og Carmen var rolig (så rolig som en 8 mnd gammel Golden Retriever kan være). Fra tidligere år så visste jeg jo at det normalt sett var rolig, med tanke på raketter, en gang mellom 01 og 02 på natta. Og fra kl 17 så ville det være mange timer hvor jeg ikke ville ta ut Carmen - nettopp fordi jeg ikke ville at hun skulle bli redd. Fra kl 17 til 02 på natta er det 9 timer - det er lenge for en ung hund å holde seg inne. Vi kom tilbake til oppkjørselen og en nabo fyrte opp et "batteri" (les: boks med 10 "hylere"). Det var da bare noen meter mellom hunden og "batteriet". Carmen fikk panikk og det var ikke mulig å få kontakt med henne - på flere timer. Hun var så redd at hun ikke reagerte på noe som helst. Pipende og skjelvende lå hun på rommet sitt. Hyperventilerte i flere timer.

For ordens skyld så vil jeg si at jeg ikke tror at naboen mente noe vondt, men konsekvensene av oppskyting av raketter i hytt og pine varte i mange år etterpå.

Det er sikkert ting jeg kunne ha gjort annerledes på nyttårsaften i 1996, men det finnes mange ferske hundeeiere der ute som kanskje gjør som jeg gjorde den gangen. Det finnes mange hunder (og andre dyr) som blir redde (med dødsangst eller ei) uavhengig om de har erfarne eiere eller ikke. Selv trygge hunder kan bli redde.

Jeg har nå to hunder, Rikke og Raio. Rikke er 9 år 7 mnd i dag og hun er redd på nyttårsaften. Hun er ikke så redd som Carmen, men hun peser og er tydelig urolig når hun hører raketter. Raio var tryggheten selv i fjor og sov hele kvelden - lettet bare på hodet rundt midnatt. Jeg ber til alle verdens guder om at han fortsetter slik i årene som kommer.

Jeg har en oppfordring til ALLE når nyttårsaften nå kommer i morgen: vent med rakettene til like før midnatt, vær så snill. Mange kommuner har i sine politivedtekter at det KUN skal skytes opp raketter mellom kl 1800 og 0200.

Del gjerne denne bloggen med andre - for Carmen sin skyld, alle redde hunder - og alle hunder som opplever sin første nyttårsaften.

Slik vil jeg huske Carmen - også på nyttårsaften: