På kanten av hva?

Uttrykket "på kanten" kan referere til så mangt, og kan passe inn i mange sammenhenger. For eksempel "på kanten av stupet" (les: å være nære å gjøre noe som gjør at det kiler litt i magen) eller at noe er "på kanten" (som i meningen ikke passende i en gitt situasjon).

Jeg er litt "på kanten" om dagen, og la meg presisere at det gjelder første eksempel. Det er endel ting jeg har planer om å gjøre, etter at tanken har modnet seg over flere måneder.

Husdrømmen. Leiligheten er jo ikke den største og jeg har over tid kjent på at det hadde vært godt med mer plass. En egen liten hageflekk med gjerde rundt. Et bad hvor jeg slipper å gå ut for å skifte mening. Mine egne fire vegger.

Jeg skal ikke gå i veldige detaljer om alt, men jeg har fått bekreftet at husdrømmen er innenfor rekkevidde. Jeg må bare finne det rette huset først, og leiligheten selges. Så jeg er litt "på kanten"...den følelsen av at: uæææææææhhhh! Skal jeg virkelig dette? Det kiler i magen og jeg smiler når jeg tenker på det. Tenker på samtalen med en megler hvor jeg sier: ja, jeg vil legge leiligheten ut for salg. Skal, skal ikke - den følelsen. Jeg er egentlig ikke i tvil, det er mer et tidsspørsmål.

Det er flere ting jeg ser etter når det gjelder hus og det skal vel godt gjøres å finne et hus som tilfredsstiller alle ønskene jeg har, men noe vet jeg: 1. Jeg trives så godt i jobben min at jeg ikke vil bytte jobb, så ett eller annet sted innenfor ca en halvtimes kjøring er akseptabelt. 2. Hageflekk. 3. Ikke mer oppussing enn at jeg har rammer til det. Og ikke minst 4: det skal være en god følelse.

Jeg har ikke hastverk, men har vel egentlig tatt en avgjørelse.

Drøm i oppfyllelse!

Noen ganger er det godt å drømme. Noen ganger kan drømmer virke umulige og i beste fall, bare litt...vanskelige å realisere. Samtidig, hva er vel livet uten drømmer? Noen av de kan faktisk bli sanne. Jeg har mange drømmer, og i dag gikk en av de i oppfyllelse. For meg er noen av drømmene mine en måte å se for seg det som kan bli mulig. Jeg lærte at det er sant i dag.

Jeg har to hunder, Rikke og Raio. Jeg tar de med på mange utstillinger fordi jeg synes det er gøy. Hundene mine synes det er gøy - og de blir virkelig slitne i hodet av det. Jeg har hatt en drøm om at de en gang skal møtes i ringen - som beste hannhund og beste tispe. Det skjedde i dag.

Så hvorfor har dette vært en vanskelig drøm? Jantelov eller ikke, jeg er veldig fersk i "gamet" i portismiljøet - har bare stilt i ca 1,5 år i utstillingsringen. Det er så mange andre som har vært der så mye lengre enn meg. Riktignok fikk jeg mye god erfaring med Carmen, men det er to vidt forskjellige ting å stille Golden og Portis. Klart, det er mange fellestrekk, men vannvittig mye forskjellig også. Utstillingselsen for å nevne en ting. Måten å stille de opp, en annen ting. Her er det så mange som har så mye lengre erfaring enn meg.

Jeg sa til meg selv: "Ett sted må du begynne". Og jeg har fått så mye god hjelp på veien - Bente, Hege, Crystal, Anne, Eirin C, for å nevne noen. Tusen takk til dere for all hjelp! Jeg ser virkelig fram til tiden framover.

Jeg har funnet noe i tillegg til jobben, som jeg virkelig føler jeg er flink til. Hundene.

Resultater og anerkjennelse er noe alle trenger - uansett hva de driver med. Da jeg i dag oppnådde så gode resultater med BEGGE (!!!) hundene mine: BIR og BIM og Cert på begge - da gjør jeg noe riktig!

Kanskje aller høyst av dagens gode ord, var ordene fra mamma:

"Tårene rant da Rikke og Raio gikk mot hverandre i ringen, som beste hannhund og beste tispe - helt alene i ringen. Det var så rørende. Lotte skal ha all ære for måten hun holder hundene sine på. Heia Lotte, Rikke og Raio! Jeg er så stolt av dere, og lykke til i morgen! Glad i dere!"

Takk for de ordene mamma!

En vakker vinterdag!

Det var en vakker vinterdag i dag, selv om det kanskje var litt kaldt. Etter endt jobb og time på Strømmen, tok jeg med meg hundene på åkeren jeg ser fra leiligheten min. Kameraet var selvfølgelig med. Jeg tok disse bildene (og mange flere) og jeg så hvor lykkelige hundene mine er. Det varmer hjertet selv om gradestokken viser temperaturer som får longsen til å komme ut av skapet. Det å se så pur glede av to skapninger som bare er glad for å være til, det er mange som kan lære av de. Takk til Rikke og Raio for at jeg får lov til å være en del av livene deres. Sammen med dere er det aldri en kjedelig dag! Glad i dere!

Raio - hopp og sprett. Tjo og hei!

Må vise dere noen klipp fra onsdagens agilitytrening med Raio. Her er det full fart og masse glede!

Video 1:

Et tidlig forsøk på banen, det er vanskelig å konsentrere seg for en "Bombibjørn"!

Vi må roe ned litt, stoppe opp og belønne innimellom:

Alle gode ting er tre (nesten):

Meget uklar video, men Rikke fikk også vist sitt:

(O store glede over å være løs på en bane - for første gang på leeeeenge!)

Avlsarbeid - metoder og etikk

Høsten 2012 var jeg med på NKK's Oppdretterskole og i den forbindelsen lærte jeg om ulike avlsmetoder. Etter å ha sett NRK's program "Rasehunder-3 år etter" fikk jeg et ønske om å dele noen tanker med dere.

Kort oppsummert (og meget enkelt) om et utvalg ulike avlsmetoder:

Innavl: Avl på nære slektninger. For eksempel krysninger mellom mor/sønn, far/datter, søsken, besteforeldre/barnebarn.
Sitat NKK's Avlsstrategi: 1
"Paring mellom søsken, far/datter, mor/sønn eller tilsvarende tette paringer = paringer med innavlsgrad lik eller høyere enn 25,0%. 2
Halvsøskenparinger eller paringer med tilsvarende innavlsgrad = paringer med innavlsgrad lik eller høyere enn 12,5%"

Linjeavl: Avl med hunder som er i slekt, men innenfor anbefalt grense for innavl (les: "godkjent innavlsprosent"). NKK anbefaler å ikke overstige 6,25% med tanke på innavlsgrad.

Utavl: Avl med hunder som ikke er i slekt/fjerne slektninger. Innavlsprosent på 0%.

Matadoravl: Avl med individer som er foreldre til mange avkom, individene brukes gjentatte ganger. Kan føre til begrensninger i det genetiske materiale.Blir syke individer blir brukt som "matadorer" kan dette føre til alvorlige konsekvenser for en rase på sikt. Se eksempler fra programmet til NRK om Cavalier King Charles Spaniel og Boxer.

Her er et utvalg linker hvor dere kan lese enda mer utfyllende om de ulike avlsmetodene og NKK's etiske retningslinjer for avl og oppdrett/avsstrategi:
http://web2.nkk.no/wp-content/uploads/2012/01/Etiske-retningslinjer_avl-og-oppdrett_revidert-OKTOBER-2012.pdf
http://web2.nkk.no/om-hund/ansvarlig-hundehold/avl-og-oppdrett/
http://matmor.info/inutavl.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Avl

Det var kort om metodene. Det finnes sikkert flere linker og det finnes mer å si om de ulike metodene. Kanskje er det aller mest interessante hvordan vi forholder oss til dette. Hvilken avlsmetode brukes og hvorfor? Det er en debatt rundt dette jeg vil frem til. For å sette i gang debatten vil jeg stille noen spørsmål:

- Hva er "greit" med tanke på innavlsgrad? NKK kommer med sin anbefaling på 6,25%, men likevel kan en ved å bruke DogWeb se at hunder med høyere prosent blir brukt i avl. På oppdretterskolen fikk vi eksempler fra ulike rasemiljøer hvor dette var tilfelle.
- Om "tyvparring" eller "uhell" skjer og med den forutsetning at hundene er eksteriørmessig gode - er det "greit" å bruke hunder i avl?
- Hvor mange valper er det "greit" at en hannhund er far til?
- Hvor mange søsken fins til valpen du har og hvordan er deres helse sett opp mot om foreldredyrene brukes mange ganger? (les: fare for spredning av uheldige gener)
- Hvor mange ganger er det "forsvarlig" å bruke samme kombinasjon? Selvfølgelig avhengig av antall valper som blir født, men sett at første kullet gir 12 valper. ER det da "greit" å kjøre samme kombinasjon en gang til?
- Hvor mange ganger er det "greit" å bruke en hannhund? "NKKs grunnleggende anbefaling er at en hund ikke bør ha flere avkom enn tilsvarende 5 % av antall registrerte hunder i rasepopulasjonen i en femårsperiode. " (sitat NKK) Likevel ser vi gjentatte ganger at dette tallet overstiges.

Jeg er ikke ute etter å henge noen ut. Jeg forventer heller ikke all verdens respons på denne bloggen - noen har kanskje ikke lyst tilå uttale seg i denne sammenhengen.

Det jeg vil, er å ha en debatt. Det jeg ønsker er at folk - oppdrettere OG IKKE MINST valpekjøpere - skal være bevisst på hva som ligger bak egen hund, og hva konsekvenser av ulike typer avl kan føre til.

Alle kan mene mye om mangt - hva mener du?

Rikke er Årets Portis 2012 i Norsk Portugisisk Vannhund Klubb!

Litt om Rikke:

Født: 30 mai 2003

Favorittleketøy: Tennisball
Favorittgodbit: Griseøre
Kallenavn: Rikke-mor, Frøken, Spreka, Godjenta, Terapihunden min

Hun kom til meg som 6-åring og er min første portis. Hun bodde sine første år på en gård og var både understimulert og asosial ovenfor andre hunder og hadde matforsvar. Hun er en stor portisjente og la fort på seg i vekt den første tiden, fra å veie kun 19 kg. Fra første dag ble hun overøst med rutiner, struktur, mosjon og masse kos og ble etterhvert en helt fantastisk hund som sjarmerer alle hun møter. Nå er det like gjerne Rikke (på 9,5 år) som inviterer Raio (på 1,5) til lek! 

Rikke - dagen jeg fikk henne!

Rikke 3,5 år senere

I tillegg til store doser med kos og oppmerksomhet, er hun med på mange ulike aktiviteter: agility, lett kløv, ski/sykkelturer, utstillinger. Aktivitene blir selvfølgelig tilpasset alder og form, men hun trenger å delta og være med på mest mulig. Hun elsker å være i aktivitet!

Hun hopper kanskje ikke de høyeste hindrene, men gøy er det likevel!

Noe av det beste er å leke med tennisball!

Digg å løpe løs!



På skitur i 2012, med "kondomdress" og labbesokker

2012 er det første året hun har vært med på utstilling. Jeg brukte endel tid på å lære meg portispels de første to årene, men ble klar til utstilling etter mye god hjelp
fra mange gode venner. Hun har blitt BIR veteran mange ganger dette året. De
sterkeste resultatene er vel BIS-plassering på rasespesialen og nå sist på
Letohallen i romjula 2012 hvor hun ble BIS2. Aller høyest rager likevel certet. Hun fikk sitt første Cert en liten måned før hun fylte 9 år! 

Rikkes første CERT! 9 år gammel!



BIS 4 - Rasespesialen i Sverige 2012



En av flere BIR Veteran-plasseringer og BIG-plasseringer

Vinner av Sommerlekene 2012 i Norsk Portugisisk Vannhund Klubb

I mai, når hun nærmer seg 10 år, skal hun være med på sitt første (!) blodsporkurs!
Hun elsker aktivisering, spesielt med klikker. Hun elsker å løpe sammen med andre hunder, men best av alt er nok å få oppmerksomhet av matmor. Jeg kan bare våge å slutte med kosingen, da dytter hun til meg med snuta. Hun krabber også gjerne opp i fanget og "vrir" seg i posisjon så hun bokstavelig talt sitter i armkroken min :)

Jeg kaller henne ofte "terapihunden min". Hun er en hund som virkelig passer på meg, og da mener jeg ikke vaktinstinktet, selv om det er i orden det også. Hun kan godt ligge på avstand og bare se på meg, eller om jeg sitter for lenge stille så kommer hun med en ball/leke og legger i fanget mitt. Om jeg skulle ha en dårlig dag, så kan det være nok at hun legger seg inntil meg. Hun slapper ikke av før hun vet at jeg har det bra og når jeg bor alene med hundene så er det en god tanke.

Hun er meget sprek for alderen, og jeg ser fram til mange år sammen med denne
godjenta! Det er så godt som umulig å ikke bli glad i Rikke!

Årets Portis 2012