Om det å blogge

En klargjøring.

Siden malen for redigering av utseende på denne bloggen ikke er tilgjengelig, vil jeg gjerne presisere at jeg blogger for å dele mine erfaringer om stort og smått. Det er mine personlige meninger, opplevelser og tanker om det jeg opplever. Det er ikke en blogg jeg tjener penger på, og ikke har jeg planer om det heller. Jeg blogger ikke for å skape reklame rundt meg selv eller mine hunder (selv om jeg kan lese i diverse fora at noen setter likhetstegn mellom blogg og reklame, så er ikke det intensjonen). Kun å drive menings/erfaringsutveksling og som en lufteventil. Jeg velger også å blogge når det jeg har på hjertet er mye eller detaljert. Det er ikke alltid at jeg gidder å lese lange FB-statuser selv, så hvorfor skal jeg kreve at andre skal gjøre det? Det er også mine personlige meninger og erfaringer som kommer frem, og ikke i gjenstand av eventuelle klubber/foreninger. Bare så det er sagt.

Når som det er klargjort, så kommer jeg til å opprette en ny blogg, Lottes lille del av verden (eller et annet navn om jeg kommer på noe bedre. Håper dere vil følge meg der :)

Diva på sporet!

Denne helgen har Diva og jeg deltatt på et helgekurs i blodspor, arrangert av Jan Erik Haugen og Mona Andersen, ved Veslesjøen friluftsområde. Det var begrenset hvor store forventninger jeg hadde til fremgang og resultat, men hadde som innstilling at vi fikk ta det som en erfaring, Diva og jeg. 

Diva er for tiden en jente som står på trappene til tenårene. Hun kjeder seg lett og har begrenset med konsentrasjon. Hun tester grenser og det som var godt av godbiter i går, kan hun spytte ut i dag. Hun tøyer tålmodighetsstrikken min det hun kan, men gir seg når hun ikke oppnår det hun vil, nemlig at jeg skal komme etter henne. Derfor var jeg veldig spent på hvordan dette ville gå. Ikke har hun gått et eneste spor tidligere og ikke luktet blod heller, om en ser bort i fra i forbindelse med mat. 

Vi gikk tre spor, to på lørdag og ett i dag, søndag. Det første sporet i går da snuste hun veldig på oppsparket ved sporstart. Hun var tydelig nysgjerrig på hva dette var. Med nesa i bakken snuste hun rundt og fant på egenhånd retningen sporet gikk i. Jeg og sporlegger var enige om at dette var jo en god start.Hun gikk sakte, men snuste på hver bloddråpe bortover skogsbunnen. Hun gikk jevnt, men trutt fremover i den retningen sporet gikk. Ved sporslutt var hun veldig interessert i hvordan det luktet på bakken, men pølsebitene som ventet som belønning, var hun ikke interessert i. Bombe. 

Etter et par timer gikk vi neste spor, og allerede når vi nærmet oss sporstart, søkte hun ned i terrenget med nesa. Sporstarten gikk noe raskere enn ved det første sporet og det var tydelig at hun var mer bevisst på hva hun skulle gjøre. Vi gjorde oss et par typiske erfaringer: 1:at det var enklere i tett terreng enn i det mer åpne landskapet og 2: enten så er Diva på sporet eller ikke, det er ingen mellomting hvor hun fjaser eller finner på andre ting. Det hender hun tar seg noen pauser og ser seg rundt, men ingen rulling på bakken for eksempel. På slutten av sporet viste hun liten interesse for sporslutt, hun ville heller gå videre. Det var som hun sa: MER! Noe som aldri er en feil måte å avslutte en trening på. 

Det inntrykket som satt igjen sterkest etter dag 1 er at dette er virkelig noe Diva så ut til å like. Hun jobbet godt og konsentrert (en side hun ikke har vist tidligere) og ikke minst at hun viste glede når hun skulle gå sporene, i alle fall så fort hun fikk mer peiling på hva hun skulle gjøre. 

Dag to startet med et lengre spor. Diva jobbet som ved siste sporet i går: jevnt tempo, sakte og konsentrert jobbing. Når hun ble ukonsentrert, tok hun pause selv, men gikk videre på sporet etter å ha sett seg rundt litt. Jeg ble neste satt ut over hvor godt hun jobbet til å være så fersk i dette. Konsentrert, det liksom ikke sånn jeg kjenner henne om dagen, men det var utrolig godt å se at det bor i henne. Og at blodspor var gøy. Sporslutt denne dagen, da ventet pølser og elgkarbonader, samt en skank/rådyrbein som var veldig spennende. Hun viste veldig interesse for denne og tok til slutt tak i den og bar den hele veien tilbake til samlingsplass. Stolt.