lørdag 26. januar 2013

Drøm i oppfyllelse!

Noen ganger er det godt å drømme. Noen ganger kan drømmer virke umulige og i beste fall, bare litt...vanskelige å realisere. Samtidig, hva er vel livet uten drømmer? Noen av de kan faktisk bli sanne. Jeg har mange drømmer, og i dag gikk en av de i oppfyllelse. For meg er noen av drømmene mine en måte å se for seg det som kan bli mulig. Jeg lærte at det er sant i dag.

Jeg har to hunder, Rikke og Raio. Jeg tar de med på mange utstillinger fordi jeg synes det er gøy. Hundene mine synes det er gøy - og de blir virkelig slitne i hodet av det. Jeg har hatt en drøm om at de en gang skal møtes i ringen - som beste hannhund og beste tispe. Det skjedde i dag.


Så hvorfor har dette vært en vanskelig drøm? Jantelov eller ikke, jeg er veldig fersk i "gamet" i portismiljøet - har bare stilt i ca 1,5 år i utstillingsringen. Det er så mange andre som har vært der så mye lengre enn meg. Riktignok fikk jeg mye god erfaring med Carmen, men det er to vidt forskjellige ting å stille Golden og Portis. Klart, det er mange fellestrekk, men vannvittig mye forskjellig også. Utstillingselsen for å nevne en ting. Måten å stille de opp, en annen ting. Her er det så mange som har så mye lengre erfaring enn meg.

Jeg sa til meg selv: "Ett sted må du begynne". Og jeg har fått så mye god hjelp på veien - Bente, Hege, Crystal, Anne, Eirin C, for å nevne noen. Tusen takk til dere for all hjelp! Jeg ser virkelig fram til tiden framover.

Jeg har funnet noe i tillegg til jobben, som jeg virkelig føler jeg er flink til. Hundene.

Resultater og anerkjennelse er noe alle trenger - uansett hva de driver med. Da jeg i dag oppnådde så gode resultater med BEGGE (!!!) hundene mine: BIR og BIM og Cert på begge - da gjør jeg noe riktig!




Kanskje aller høyst av dagens gode ord, var ordene fra mamma:
"Tårene rant da Rikke og Raio gikk mot hverandre i ringen, som beste hannhund og beste tispe - helt alene i ringen. Det var så rørende. Lotte skal ha all ære for måten hun holder hundene sine på. Heia Lotte, Rikke og Raio! Jeg er så stolt av dere, og lykke til i morgen! Glad i dere!"

Takk for de ordene mamma!

tirsdag 22. januar 2013

En vakker vinterdag!

Det var en vakker vinterdag i dag, selv om det kanskje var litt kaldt. Etter endt jobb og time på Strømmen, tok jeg med meg hundene på åkeren jeg ser fra leiligheten min. Kameraet var selvfølgelig med. Jeg tok disse bildene (og mange flere) og jeg så hvor lykkelige hundene mine er. Det varmer hjertet selv om gradestokken viser temperaturer som får longsen til å komme ut av skapet. Det å se så pur glede av to skapninger som bare er glad for å være til, det er mange som kan lære av de. Takk til Rikke og Raio for at jeg får lov til å være en del av livene deres. Sammen med dere er det aldri en kjedelig dag! Glad i dere!










fredag 11. januar 2013

Raio - hopp og sprett. Tjo og hei!

Må vise dere noen klipp fra onsdagens agilitytrening med Raio. Her er det full fart og masse glede!

Video 1:
Et tidlig forsøk på banen, det er vanskelig å konsentrere seg for en "Bombibjørn"!

Vi må roe ned litt, stoppe opp og belønne innimellom:

Alle gode ting er tre (nesten):

Meget uklar video, men Rikke fikk også vist sitt:
(O store glede over å være løs på en bane - for første gang på leeeeenge!)

Avlsarbeid - metoder og etikk

Høsten 2012 var jeg med på NKK's Oppdretterskole og i den forbindelsen lærte jeg om ulike avlsmetoder. Etter å ha sett NRK's program "Rasehunder-3 år etter" fikk jeg et ønske om å dele noen tanker med dere.

Kort oppsummert (og meget enkelt) om et utvalg ulike avlsmetoder:

Innavl: Avl på nære slektninger. For eksempel krysninger mellom mor/sønn, far/datter, søsken, besteforeldre/barnebarn.
Sitat NKK's Avlsstrategi: 1
"Paring mellom søsken, far/datter, mor/sønn eller tilsvarende tette paringer = paringer med innavlsgrad lik eller høyere enn 25,0%. 2
Halvsøskenparinger eller paringer med tilsvarende innavlsgrad = paringer med innavlsgrad lik eller høyere enn 12,5%"

Linjeavl: Avl med hunder som er i slekt, men innenfor anbefalt grense for innavl (les: "godkjent innavlsprosent"). NKK anbefaler å ikke overstige 6,25% med tanke på innavlsgrad.

Utavl: Avl med hunder som ikke er i slekt/fjerne slektninger. Innavlsprosent på 0%.

Matadoravl: Avl med individer som er foreldre til mange avkom, individene brukes gjentatte ganger. Kan føre til begrensninger i det genetiske materiale.Blir syke individer blir brukt som "matadorer" kan dette føre til alvorlige konsekvenser for en rase på sikt. Se eksempler fra programmet til NRK om Cavalier King Charles Spaniel og Boxer.

Her er et utvalg linker hvor dere kan lese enda mer utfyllende om de ulike avlsmetodene og NKK's etiske retningslinjer for avl og oppdrett/avsstrategi:
http://web2.nkk.no/wp-content/uploads/2012/01/Etiske-retningslinjer_avl-og-oppdrett_revidert-OKTOBER-2012.pdf
http://web2.nkk.no/om-hund/ansvarlig-hundehold/avl-og-oppdrett/
http://matmor.info/inutavl.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Avl

Det var kort om metodene. Det finnes sikkert flere linker og det finnes mer å si om de ulike metodene. Kanskje er det aller mest interessante hvordan vi forholder oss til dette. Hvilken avlsmetode brukes og hvorfor? Det er en debatt rundt dette jeg vil frem til. For å sette i gang debatten vil jeg stille noen spørsmål:

- Hva er "greit" med tanke på innavlsgrad? NKK kommer med sin anbefaling på 6,25%, men likevel kan en ved å bruke DogWeb se at hunder med høyere prosent blir brukt i avl. På oppdretterskolen fikk vi eksempler fra ulike rasemiljøer hvor dette var tilfelle.
- Om "tyvparring" eller "uhell" skjer og med den forutsetning at hundene er eksteriørmessig gode - er det "greit" å bruke hunder i avl?
- Hvor mange valper er det "greit" at en hannhund er far til?
- Hvor mange søsken fins til valpen du har og hvordan er deres helse sett opp mot om foreldredyrene brukes mange ganger? (les: fare for spredning av uheldige gener)
- Hvor mange ganger er det "forsvarlig" å bruke samme kombinasjon? Selvfølgelig avhengig av antall valper som blir født, men sett at første kullet gir 12 valper. ER det da "greit" å kjøre samme kombinasjon en gang til?
- Hvor mange ganger er det "greit" å bruke en hannhund? "NKKs grunnleggende anbefaling er at en hund ikke bør ha flere avkom enn tilsvarende 5 % av antall registrerte hunder i rasepopulasjonen i en femårsperiode. " (sitat NKK) Likevel ser vi gjentatte ganger at dette tallet overstiges.

Jeg er ikke ute etter å henge noen ut. Jeg forventer heller ikke all verdens respons på denne bloggen - noen har kanskje ikke lyst tilå uttale seg i denne sammenhengen.

Det jeg vil, er å ha en debatt. Det jeg ønsker er at folk - oppdrettere OG IKKE MINST valpekjøpere - skal være bevisst på hva som ligger bak egen hund, og hva konsekvenser av ulike typer avl kan føre til.

Alle kan mene mye om mangt - hva mener du?

torsdag 10. januar 2013

Rikke er Årets Portis 2012 i Norsk Portugisisk Vannhund Klubb!

Litt om Rikke:


Født: 30 mai 2003
Favorittleketøy: Tennisball
Favorittgodbit: Griseøre
Kallenavn: Rikke-mor, Frøken, Spreka, Godjenta, Terapihunden min
Hun kom til meg som 6-åring og er min første portis. Hun bodde sine første år på en gård og var både understimulert og asosial ovenfor andre hunder og hadde matforsvar. Hun er en stor portisjente og la fort på seg i vekt den første tiden, fra å veie kun 19 kg. Fra første dag ble hun overøst med rutiner, struktur, mosjon og masse kos og ble etterhvert en helt fantastisk hund som sjarmerer alle hun møter. Nå er det like gjerne Rikke (på 9,5 år) som inviterer Raio (på 1,5) til lek! 

Rikke - dagen jeg fikk henne!
Rikke 3,5 år senere
I tillegg til store doser med kos og oppmerksomhet, er hun med på mange ulike aktiviteter: agility, lett kløv, ski/sykkelturer, utstillinger. Aktivitene blir selvfølgelig tilpasset alder og form, men hun trenger å delta og være med på mest mulig. Hun elsker å være i aktivitet!
Hun hopper kanskje ikke de høyeste hindrene, men gøy er det likevel!
Noe av det beste er å leke med tennisball!
Digg å løpe løs!


På skitur i 2012, med "kondomdress" og labbesokker
2012 er det første året hun har vært med på utstilling. Jeg brukte endel tid på å lære meg portispels de første to årene, men ble klar til utstilling etter mye god hjelp
fra mange gode venner. Hun har blitt BIR veteran mange ganger dette året. De
sterkeste resultatene er vel BIS-plassering på rasespesialen og nå sist på
Letohallen i romjula 2012 hvor hun ble BIS2. Aller høyest rager likevel certet. Hun fikk sitt første Cert en liten måned før hun fylte 9 år! 
Rikkes første CERT! 9 år gammel!

BIS 4 - Rasespesialen i Sverige 2012

En av flere BIR Veteran-plasseringer og BIG-plasseringer
Vinner av Sommerlekene 2012 i Norsk Portugisisk Vannhund Klubb

I mai, når hun nærmer seg 10 år, skal hun være med på sitt første (!) blodsporkurs!
Hun elsker aktivisering, spesielt med klikker. Hun elsker å løpe sammen med andre hunder, men best av alt er nok å få oppmerksomhet av matmor. Jeg kan bare våge å slutte med kosingen, da dytter hun til meg med snuta. Hun krabber også gjerne opp i fanget og "vrir" seg i posisjon så hun bokstavelig talt sitter i armkroken min :)

Jeg kaller henne ofte "terapihunden min". Hun er en hund som virkelig passer på meg, og da mener jeg ikke vaktinstinktet, selv om det er i orden det også. Hun kan godt ligge på avstand og bare se på meg, eller om jeg sitter for lenge stille så kommer hun med en ball/leke og legger i fanget mitt. Om jeg skulle ha en dårlig dag, så kan det være nok at hun legger seg inntil meg. Hun slapper ikke av før hun vet at jeg har det bra og når jeg bor alene med hundene så er det en god tanke.

Hun er meget sprek for alderen, og jeg ser fram til mange år sammen med denne
godjenta! Det er så godt som umulig å ikke bli glad i Rikke!
Årets Portis 2012

mandag 31. desember 2012

Godt nytt år! Tanker om 2012 - ønsker om 2013

Nå når det bare er noen få timer igjen av året 2012 er det på tide å reflektere litt tilbake på året som har gått. Jeg kommer ikke til å ta for meg de store tingene i samfunnet - det får være Kongens bord.

Året 2012
Et år som jeg vil minnes med glede. Mye tid har gått med til hundene mine, reise rundt på utstillinger, treffe mange flotte hundemennesker, brukt tid med familie og venner samt at jeg har falt litt til ro etter å ha bodd på Østlandet i ett års tid.

Familien min er helt fantastisk. Mamma som stiller opp og er med meg på turer med hundene. Marthe, som i år har blitt mer enn familie - hun er kollega, og en fantastisk DYKTIG kollega. Vegard, Randi og William - aldri langt unna. Vanja, Blake, Hanna, Jon og Alex - når vi prater på nettet så kjennes det ut som om dere er rett ved siden av meg. Jeg er veldig takknemlig for internett som lar oss ha den kontakten vi har. Jeg er så glad i dere alle sammen!

Venner. Jarle og Kjersti - vi møtes ikke så ofte, men når vi møtes så er det med glede. Dere betyr veldig mye for meg. Jeg kommer ikke unna å nevne John Anders. Du har vært en utrolig støtte i året som har vært - jeg håper jeg har klart å gi noe tilbake.  Stine, vi var utepå byen og hadde det kjempegøy! Vi heller møtes ikke ofte, men det har gjort det lettere å møtes nå som vi ikke bor så langt fra hverandre. Tord - takk for at du tar så godt vare på Marthe, du er virkelig et godt menneske! Bente - mange gode hundeprater og godt vennskap gjennom flere år. Anne - en fantastisk god oppfølging hele veien siden Raio kom inn i livet mitt. Jeg angrer ikke ett sekund! Hege - godt vennskap, godt samarbeid om så mangt i "hundeverdenen".

Kollegaer og venner. Jeg trives virkelig på jobben min og dere har mye av skylda for det. En vis kollega sa til meg i 2012: på Vesong har en ikke kollegaer, en har venner. Takk for de ordene, Christian. Eirin - "partner in crime" når det gjelder så mangt: hunder, jobb og håndarbeid. Geir - snill som dagen er lang og en god samtalepartner som gir gode perspektiv på ting som skjer. Tonje - en fantastisk støtte i tynt og tykt. Tine, Karl Erik og alle dere andre: jeg sier bare takk for året som har gått og jeg gleder meg til årene som kommer! (ja som i flertall ;-) )

Hundene er en stor del av livet mitt og jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skulle ha gjort uten de. De får meg ut, de passer på meg, de holder meg kort og godt sosial. Helsemessig har det vært et heftig år for Rikke, som i går ble 9 år og 7 måneder. Tre løpetider på 8 måneder, innbilt svangerskap og operasjon hvor du ble sterilisert. Nå er du sprekere enn noen gang og for to dager siden slo du MANGE veteraner på utstilling - flere av de multi-champions og  multi-vinnere. Jeg er så stolt over deg! Raio - lille spreke, hypre og arbeidsvillige godgutten min! Dere føles virkelig som barna mine. Et lite utdrag av hva de har oppnådd: Rikke: sitt første cert og flere BIS-plasseringer for veteran. Av de største var kanskje 4. plassen i Rasespesialen i Sverige. Raio: 3 småcert, første blodsporkurs og agilitykurs.

Det er sikkert mange jeg kunne ha nevnt og jeg har ikke glemt dere. Familie, venner, kollegaer og dyr. Dere er alle med på å gjøre livet til et eventyr.

Året 2013
Jeg gleder meg virkelig til året som kommer. Jeg gleder meg til å fortsette reisen jeg har begynt på. På flere områder vet jeg at jeg har en vei å gå, på noen områder har jeg kommet langt på vei allerede. Det er ikke mange planer som er lagt enda, det må også være rom for å væe spontan, men noen "nyttårsforsetter" og planer har en da: 

Jeg vil bli flinkere til å besøke familie og venner. En dårlig samvittighet gnager for at jeg ikke har fått besøkt dere så ofte, jeg er utrolig takknemlig for at dere holder ut med meg. 

Besøke minst tre byer/steder jeg ikke har besøkt tidligere, blant de: Stavanger, Bergen og...en til. Kanskje i forbindelse med utstillinger? Norge er et flott land som jeg gjerne vil se mer av.

Fortsette reisen i hundeverdenen. I 2012 har Raio fått flere småcert - kanskje er dette året hvor han skal bli Norsk utstillingschampion? Jeg har virkelig troen på det. Han har, som voksen hund, slått flere champions og hunder som har gjort det bra. Rikke fikk sitt første cert som 9-åring. Kanskje vil 2013 være året hvor hun kommer enda lengre? Utstillingsresultater er ikke alt i hundeverdenen, men det er en flott arena for å møte likesinnede, noe jeg er veldig takknemlig for.

I 2012 har jeg satt meg endel mål, både kortsiktige og langsiktige. Jeg håper at jeg i året 2013 vil nå noen av disse. Jeg håper på mot til å følge og å oppnå de mer langsiktige målene mine og styrke til å gjennomføre planene jeg har.

Til alle sammen:
Tusen takk for året som har gått - jeg gleder meg til neste år. Det er bare noen små timer unna!

Tre ganger HURRA for dere!

SKÅL!

søndag 30. desember 2012

Godt nytt år - også til dyrene!

Sitter og tenker på morgen dagen, samtidig som jeg reflekterer tilbake på årene som har gått. I morgen er det nyttårsaften og en dag jeg minnes Carmen, min elskede første hund, som levde med dødsangst fra første nyttårsrakett ble fyrt opp, til minst et par uker etter nyttårsaften. Her snakker jeg om en hund som konstant skalv, prøvde å komme seg inn under og inn i de minste kroker i huset. En hund som ikke ville gå ut på 3-4 uker, ikke en gang når hun var "nøden" når blæra var sprengferdig. Hun ville heller tisse inne... Mine nyttårsforberedelser etter 1996-2006 var ikke å glede meg til kvelden, eller å planlegge å møte venner - det var blant annet å finne frem til et halsbånd som Carmen ikke kunne vri seg ut av NÅR hun fikk panikk på tur. For det skjedde, hver dag fra den første raketten ble skutt opp.

Det var så ubeskrivelig vondt å se henne slik, pipende og redd. Den til daglige livsglade hunden var redusert til et komplett nervevrak. De siste årene hennes fikk hun valium på nyttårsaften, da stoppet skjelvingen i alle fall-og hun var rolig nok til å få "gjort sitt" - ute.

Jeg vil ta dere tilbake til hennes første nyttårsaften og fortelle dere historien om når det hele startet.

Som fersk hundeeier i 1996 så hadde jeg lest mye om hunder og raketter for på best mulig måte å kunne forberede hunden min på det som kom. Jeg var rolig når det var smell, ignorerte om hun var urolig - og det gikk bra. Til og med på sommeren gikk vi bort til den lokale skytebanen for å trene på smell. Hun lå rolig mens skytingen pågikk og jeg tenkte "dette skulle gå bra på nyttårsaften". Det var ingenting som skulle antyde at hun var redd.

I romjula gikk det også bra. Det var jo et og annet smell og ingen nevneverdig reaksjon fra Carmen. Logrende var hun med meg på tur og jeg ante fred og ingen fare. Mange gir råd om å gå en lengre tur tidligere enn normalt. Mørket kommer jo som regel tidlig i desember, og det er ganske mørkt allerede i 15-16 tida, altså fine forhold for prøveraketter før barna skal legge seg...sukk... Jeg bestemte meg for å gå siste turen i 17 tida, gikk en lang runde og Carmen var rolig (så rolig som en 8 mnd gammel Golden Retriever kan være). Fra tidligere år så visste jeg jo at det normalt sett var rolig, med tanke på raketter, en gang mellom 01 og 02 på natta. Og fra kl 17 så ville det være mange timer hvor jeg ikke ville ta ut Carmen - nettopp fordi jeg ikke ville at hun skulle bli redd. Fra kl 17 til 02 på natta er det 9 timer - det er lenge for en ung hund å holde seg inne. Vi kom tilbake til oppkjørselen og en nabo fyrte opp et "batteri" (les: boks med 10 "hylere"). Det var da bare noen meter mellom hunden og "batteriet". Carmen fikk panikk og det var ikke mulig å få kontakt med henne - på flere timer. Hun var så redd at hun ikke reagerte på noe som helst. Pipende og skjelvende lå hun på rommet sitt. Hyperventilerte i flere timer.

For ordens skyld så vil jeg si at jeg ikke tror at naboen mente noe vondt, men konsekvensene av oppskyting av raketter i hytt og pine varte i mange år etterpå.

Det er sikkert ting jeg kunne ha gjort annerledes på nyttårsaften i 1996, men det finnes mange ferske hundeeiere der ute som kanskje gjør som jeg gjorde den gangen. Det finnes mange hunder (og andre dyr) som blir redde (med dødsangst eller ei) uavhengig om de har erfarne eiere eller ikke. Selv trygge hunder kan bli redde.

Jeg har nå to hunder, Rikke og Raio. Rikke er 9 år 7 mnd i dag og hun er redd på nyttårsaften. Hun er ikke så redd som Carmen, men hun peser og er tydelig urolig når hun hører raketter. Raio var tryggheten selv i fjor og sov hele kvelden - lettet bare på hodet rundt midnatt. Jeg ber til alle verdens guder om at han fortsetter slik i årene som kommer.

Jeg har en oppfordring til ALLE når nyttårsaften nå kommer i morgen: vent med rakettene til like før midnatt, vær så snill. Mange kommuner har i sine politivedtekter at det KUN skal skytes opp raketter mellom kl 1800 og 0200.

Del gjerne denne bloggen med andre - for Carmen sin skyld, alle redde hunder - og alle hunder som opplever sin første nyttårsaften.

Slik vil jeg huske Carmen - også på nyttårsaften: