Tre klipp som har mye til felles, men jeg prøver ut ulike måter å føre på. Det gir noen feil her og der, men det er i alle fall fremgang totalt sett! Endringene fra video til video er: 1: før første blå tunnell, 2: etter den neste blå tunnell.
onsdag 19. juni 2013
Treningen går fremover :D
Agility er noe av det beste Raio vet og i tre uker har vi gått et kurs i hvordan vi på mest mulig effektiv måte kan komme oss gjennom en bane. Banen dere ser oss gå i klippene under har ikke felthinder eller slalom - det er fordi vi skal øve oss på flyt og da har vi unngått hindre som senker fart. Disse hindrene øver vi selvfølgelig på, men ikke i bane - enn så lenge :)
lørdag 15. juni 2013
Divas debut på skoletur!
Diva hadde sin debut på skoletur på torsdag. Turen gikk sammen med ca 120 ungdomsskoleelever til Hovedøya i Oslofjorden. Divas første togtur gikk helt uproblematisk, sittende i en sekk. Ikke et pip på hele togturen, var da helt grei dette, liksom :) Fra Oslo S til fergeleiet på Vippetangen gikk hun heeelt selv, og fra fergeleiet på Hovedøya og til stranda. Sprek lita dame, dette!
Vel framme var det litt lek og hilsing på alle sammen. Bølgene fikk noen rare blikk fra frøkna, men de ble både undersøkt og prøvesmakt (neida, ikke mye).
Vel framme var det litt lek og hilsing på alle sammen. Bølgene fikk noen rare blikk fra frøkna, men de ble både undersøkt og prøvesmakt (neida, ikke mye).
Så er det slik at alle små valper har en begrenset utholdenhet. Mange inntrykk må forstå, så etter en stund sov hun godt, og våknet vel knapt før vi var hjemme på Kløfta.
Transporten fra øya i boks, ikke snakk om at denne frøkna skulle gå veien tilbake fra fergeleiet på Vippetangen og tilbake til Oslo S. Litt luksus må en Diva få, vel :)

Tur vellykket og vel gjennomført :) Gleder meg til fortsettelsen med Diva - herlige lille (snart store!!) jenta mi!
lørdag 11. mai 2013
La meg presentere.....
Diva!
Endelig er det bestemt at Alveseters Vår Ifra Cora skal flytte hjem til meg om to uker. Til daglig vil hun hete Diva. Vet ikke hva det er ved det navnet, men klarer ikke å slippe det :) Det representerer, for meg, en klok dame som er mye i rampelyset-med verdighet. Enkelt å bruke på innkalling er det også, pluss at det lyder litt annerledes enn navnene til mine andre to hunder.
Har besøkt valpene flere ganger og denne frøkna er det noe over. Var med på portisklipp hvor hun ble klipt kort på baken for første gang-hun likte ikke maskinen (det skal vi trene på!), men når vi gikk ut så brydde hun seg ikke. Hun undersøkte ting rundt seg, selv om det blåste ganske kaldt. Et par av de andre som også ble klipt, gikk inn i hundehuset eller under trappa ;) Men ikke Diva-mor :) Tøff jente altså!
Gleder meg til å se deg igjen, Diva!
onsdag 27. mars 2013
Mine drømmer og planer for framtiden :)
For snart to år siden begynte en drøm å bli tydelig for meg. Alle som kjenner meg vet hvor glad jeg er i dyr, og er vel noe over gjennomsnittet, spesielt glad i hunder. Mange ganger opp gjennom årene har jeg tenkt på hvordan det vil være å jobbe med hunder, på en eller annen måte. Jeg stortrives som lærer, det er ikke det, men det å, på en eller annen måte, kunne kombinere det med hunder har alltid vært en drøm for meg. Dette er tanker jeg ikke har snakket så høyt om da jeg har hatt behov for å finne ut av det selv.
For fire år siden fikk jeg Rikke, og forelsket meg i rasen Portugisisk Vannhund. For litt under to år siden kjøpte jeg Raio og ble kjent med så mange flotte hundemennesker, og dette er en verden jeg føler meg så hjemme i. Med Raio så begynte tanken om oppdrett å vokse fram. Dette er en rase jeg føler er "min" rase, på så mange måter.
Jeg har ønsket å lære masse om avl, først med tanken på å ha muligheten til å bruke Raio i avl, men også med mer langsiktige planer. Kynologikurs og Oppdretterskole (så langt del 1, del 2 til høsten) er to av kursene jeg har gått - og jeg har lært masse. Jeg innser at jeg har mye igjen å lære, men jeg har i alle fall begynt på "veien". Det er langt igjen enda, men ingen drømmer blir virkelighet uten jobbing. Og som jeg hørte på radioen for noen uker siden, sitat Oddbjørn Hjelmeset: du har aldri vært nærmere målet enn du er akkurat nå.
Rikke har vært den hunden som har introdusert meg for rasen og Raio har fulgt opp. Rikke blir ti år i mai, Raio to år - ingen av de skal brukes i avl. Rikke er nå sterilisert, og Raio fikk dessverre konstatert svak HD og sakralisasjon i ryggen. Med andre ord så kan ingen av de være avlshunder. Strengt tatt kunne Raio ha vært brukt, men jeg vet også at jeg har et ansvar som fremtidig oppdretter - og selv om han har mange gode kvaliteter, så er han ingen avlshund jeg har samvittighet til å satse på. Avlsplanene der i gården, er skrinlagt. Drømmen om oppdrett lever videre - men det blir med en annen hund. Forhåpentligvis gjennom ei søt, sort tispe - født 23/3-13. Tiden vil vise.
Gjennom utallige utstillinger, turer, samtaler med gode venner, erfaringer - har jeg nå begynt på en reise - en reise for å følge drømmen min. Dag for dag. Steg for steg. Jeg har ingen illusjoner om at det vil være en dans på rosa skyer, men det er ingen grunn til ikke å begynne denne reisen. Jeg vil følge drømmen min - og jeg gjør noe med det.
For fire år siden fikk jeg Rikke, og forelsket meg i rasen Portugisisk Vannhund. For litt under to år siden kjøpte jeg Raio og ble kjent med så mange flotte hundemennesker, og dette er en verden jeg føler meg så hjemme i. Med Raio så begynte tanken om oppdrett å vokse fram. Dette er en rase jeg føler er "min" rase, på så mange måter.
Jeg har ønsket å lære masse om avl, først med tanken på å ha muligheten til å bruke Raio i avl, men også med mer langsiktige planer. Kynologikurs og Oppdretterskole (så langt del 1, del 2 til høsten) er to av kursene jeg har gått - og jeg har lært masse. Jeg innser at jeg har mye igjen å lære, men jeg har i alle fall begynt på "veien". Det er langt igjen enda, men ingen drømmer blir virkelighet uten jobbing. Og som jeg hørte på radioen for noen uker siden, sitat Oddbjørn Hjelmeset: du har aldri vært nærmere målet enn du er akkurat nå.
Rikke har vært den hunden som har introdusert meg for rasen og Raio har fulgt opp. Rikke blir ti år i mai, Raio to år - ingen av de skal brukes i avl. Rikke er nå sterilisert, og Raio fikk dessverre konstatert svak HD og sakralisasjon i ryggen. Med andre ord så kan ingen av de være avlshunder. Strengt tatt kunne Raio ha vært brukt, men jeg vet også at jeg har et ansvar som fremtidig oppdretter - og selv om han har mange gode kvaliteter, så er han ingen avlshund jeg har samvittighet til å satse på. Avlsplanene der i gården, er skrinlagt. Drømmen om oppdrett lever videre - men det blir med en annen hund. Forhåpentligvis gjennom ei søt, sort tispe - født 23/3-13. Tiden vil vise.
Gjennom utallige utstillinger, turer, samtaler med gode venner, erfaringer - har jeg nå begynt på en reise - en reise for å følge drømmen min. Dag for dag. Steg for steg. Jeg har ingen illusjoner om at det vil være en dans på rosa skyer, men det er ingen grunn til ikke å begynne denne reisen. Jeg vil følge drømmen min - og jeg gjør noe med det.
lørdag 23. mars 2013
Mitt møte med Freestyle - erfaringer og inntrykk en uke etter første konkurranse
Forrige helg forsøkte jeg å konkurrere i Freestyle med begge hundene. Det var på mange måter en herlig erfaring: utrolig sosialt og godt miljø blant deltagere, flott lokale - og ikke minst utrolig gøy å "leke" med hundene til musikk :) Traff faktisk på gamle kjente også, og Portisen (mine to) og en tredje portis gjorde at portisen og 3 "maller" var de rasene det var flest av. Dette er virkelig noe for alle raser. Deltagende raser i tillegg til portisen var border collie, fransk bulldog, malinois, tervueren, groenendael, shih-tzu og flere andre. Det var, og ER, gøy å jobbe med triks med hundene. De elsker det, og selv om mange hunder var veldig på "snuseren" på konkurransedagen, så er det lek for de også. (det var jo så mange hunder som hadde vært der før, og da måtte jo de firbeinte oppdatere seg og lese avisa, må skjønne ;) ) Må nesten også nevne at til enkelte hunder tok det lang tid fra signal til musikk ble gitt, til musikken faktisk begynte å spille - noe som nok førte til at mange også mistet konsentrasjonen.
Førsteinntrykket av Freestyle fikk jeg gjennom en venn og kollega, Eirin. Hun viste meg sporten og jeg må innrømme at jeg var skeptisk til å begynne med. Skulle jeg "klovne rundt" på den måten, liksom? Som med så mange andre ting, så vet jeg at førsteinntrykk ikke alltid stemmer, og jeg bestemte meg for å prøve. Jeg ville forsøke å finne musikk, tenke etter hvilke triks hundene mine kunne og se om jeg skulle klare å sette sammen "noe greier". Har jo aldri gått kurs, men hvor vanskelig kunne det være liksom? Vel, etter å ha sett utallige videoer på YouTube, fått mange innspill fra fjern og nær, fikk jeg bare mer og mer sansen for dette. Jeg fant musikk og begynte arbeidet. Programmet ble etterhvert så klart som det kunne bli og det var tid for konkurranse.
Jeg var stressa (konkurransenerver), Raio var på snuseren, Rikke ikke fullt så mye og første runde var avgjort. Debut i klasse 1 var gjennomført. Jippi! Vi deltok også i åpen klasse og i denne treningsklassen gikk det jo selvfølgelig mye bedre. Raio ble nummer 3 (av 5) og Rikke nummer 2. Dette var jo ikke ille, tenkte jeg og tok i mot innspill på hva vi kunne jobbe videre med.
Det kommer en tid for refleksjon, og gjennomlesing av kritikkskjemaer. Jeg innser at jeg har MYE å lære om denne sporten, men enkelte inntrykk sitter i. Tilfeldigheter, tolkning og "tur" er tre t'er som sitter igjen. Enkelte paralleller til utstillingsringen er umulig, for meg, å unngå og se. En kan ha "tur" med dommerne - som enten liker programmet eller ikke. Hvordan jeg kan si det? Vel, la meg fortelle. Hundene får poeng i tre kategorier: 1-utførelse, 2-innhold og vanskelighetsgrad og 3-musikk og fortolkning. I denne konkurransen var det tre dommere som bedømte hver enkelt ekvipasje - og det var etter mitt skjønn STOR forskjell på de.
La meg ta to eksempler:
Eksempel Rikke:
1-utførelse:
Dommer 1: Litt dårlig flyt og endel "miss" av øvelser i dag. Poeng: 6,8
Dommer 3: Flott utført! Pass på at musikken din er helt slutt! Poeng: 8,5
Eksempel Raio:
2-innhold og vanskelighetsgrad:
Dommer 1: Ok antall øvelser for klassen. Poeng: 7,5
Dommer 3: Lite innhold for klassen, kan gjerne ha noen flere triks. Poeng: 4.
Jeg skjønner at det er rom for tolkning fra dommerenes sin side, men en skulle nesten tro de har sett to forskjellige ekvipasjer. Det er slike opplevelser som gjør meg skeptisk til å engasjere meg videre. Jeg får nok "tilfeldigheter" i utstillingsringen, for å si det sånn (hvor det også er tolkning av hvor godt en hund passer rasestandarden). Når det er sagt, så mener jeg ikke noe av dette som "forkleinelse" av noen av de andre ekvipasjene - de var superflinke! Det er ment som en refleksjon rundt egne hunder og min opplevelse.
Alle disse inntrykkene er noe jeg må fordøye. Jeg sier ikke at jeg ikke skal prøve meg på Freestyle igjen, men dette er noe som må synke litt inn. Agility vil nok alltid være det som ligger mitt hjerte nærmest, men det er også greit å kunne variere litt i treningen :)
Førsteinntrykket av Freestyle fikk jeg gjennom en venn og kollega, Eirin. Hun viste meg sporten og jeg må innrømme at jeg var skeptisk til å begynne med. Skulle jeg "klovne rundt" på den måten, liksom? Som med så mange andre ting, så vet jeg at førsteinntrykk ikke alltid stemmer, og jeg bestemte meg for å prøve. Jeg ville forsøke å finne musikk, tenke etter hvilke triks hundene mine kunne og se om jeg skulle klare å sette sammen "noe greier". Har jo aldri gått kurs, men hvor vanskelig kunne det være liksom? Vel, etter å ha sett utallige videoer på YouTube, fått mange innspill fra fjern og nær, fikk jeg bare mer og mer sansen for dette. Jeg fant musikk og begynte arbeidet. Programmet ble etterhvert så klart som det kunne bli og det var tid for konkurranse.
Jeg var stressa (konkurransenerver), Raio var på snuseren, Rikke ikke fullt så mye og første runde var avgjort. Debut i klasse 1 var gjennomført. Jippi! Vi deltok også i åpen klasse og i denne treningsklassen gikk det jo selvfølgelig mye bedre. Raio ble nummer 3 (av 5) og Rikke nummer 2. Dette var jo ikke ille, tenkte jeg og tok i mot innspill på hva vi kunne jobbe videre med.
Det kommer en tid for refleksjon, og gjennomlesing av kritikkskjemaer. Jeg innser at jeg har MYE å lære om denne sporten, men enkelte inntrykk sitter i. Tilfeldigheter, tolkning og "tur" er tre t'er som sitter igjen. Enkelte paralleller til utstillingsringen er umulig, for meg, å unngå og se. En kan ha "tur" med dommerne - som enten liker programmet eller ikke. Hvordan jeg kan si det? Vel, la meg fortelle. Hundene får poeng i tre kategorier: 1-utførelse, 2-innhold og vanskelighetsgrad og 3-musikk og fortolkning. I denne konkurransen var det tre dommere som bedømte hver enkelt ekvipasje - og det var etter mitt skjønn STOR forskjell på de.
La meg ta to eksempler:
Eksempel Rikke:
1-utførelse:
Dommer 1: Litt dårlig flyt og endel "miss" av øvelser i dag. Poeng: 6,8
Dommer 3: Flott utført! Pass på at musikken din er helt slutt! Poeng: 8,5
Eksempel Raio:
2-innhold og vanskelighetsgrad:
Dommer 1: Ok antall øvelser for klassen. Poeng: 7,5
Dommer 3: Lite innhold for klassen, kan gjerne ha noen flere triks. Poeng: 4.
Jeg skjønner at det er rom for tolkning fra dommerenes sin side, men en skulle nesten tro de har sett to forskjellige ekvipasjer. Det er slike opplevelser som gjør meg skeptisk til å engasjere meg videre. Jeg får nok "tilfeldigheter" i utstillingsringen, for å si det sånn (hvor det også er tolkning av hvor godt en hund passer rasestandarden). Når det er sagt, så mener jeg ikke noe av dette som "forkleinelse" av noen av de andre ekvipasjene - de var superflinke! Det er ment som en refleksjon rundt egne hunder og min opplevelse.
Alle disse inntrykkene er noe jeg må fordøye. Jeg sier ikke at jeg ikke skal prøve meg på Freestyle igjen, men dette er noe som må synke litt inn. Agility vil nok alltid være det som ligger mitt hjerte nærmest, men det er også greit å kunne variere litt i treningen :)
tirsdag 19. mars 2013
Til Eirin
Fikk da filmet litt. Har slitt litt med overføring, men her kommer videoene!
Klasse 1:
Klasse 1:
Åpen klasse! Nå gikk det bedre, gitt!
Freestyle, åpen klasse!
Raio startet i åpen klasse, med samme program som i Freestyle, klasse 1. Fikk ikke filmet starten i klasse 1 (noen andre kanskje??). Det var mye mer snusing på bakken og han var mer ufokusert, men fikk likevel en 3. plass med 2. premiering. Ikke dårlig for debut!
Raio, samme klasse (åpen), men video i youtube-format:
Rikke startet også i begge klasser, FS1 og Åpen klasse. Her er programmet fra åpen klasse (samme som i FS1. Også hun var mer fokusert i åpen klasse, og var mer ufokusert i kl 1, men kom på 2(!!!) plass, også hun med 2. premiering.
Rikke i FS, klasse 1:
Rikke i åpen klasse:
Flere videoer kommer ;)
Abonner på:
Innlegg (Atom)











