Det finnes vel like mange meninger om hva som er tilfelle, så det som blir avgjørende til slutt er vel hva en tror selv. For å komme nærmere hva jeg tenker om dette i disse forhandlingstider, så har jeg undersøkt litt rundt dette. Jeg vil også stille deg det samme spørsmålet tre ganger i løpet av denne teksten.
Høyre sier for eksempel på sin egen side at de ser at klassestørrelse påvirker læringsutbytte. Her er vi i alle fall enige. De viser til en svensk undersøkelse som sier, sitat: "ved å redusere klassestørrelsen fra 25 til 20 er gevinsten 10 prosent bedre læringsresultater og 3,4 prosent høyere lønn for eleven når han eller hun kommer ut i arbeidslivet. " Høyres skolepolitiske talskvinne, Elisabeth Aspaker, sier videre: "Hvis vi skal gjennomføre en norm for lærertetthet blir det tidenes ufaglært-reform for norsk skole. Vi må jo dytte ufaglærte inn i skolene". Tja....jeg er ikke så skråsikker på dette, jeg, Elisabeth Aspaker. Jeg har gjennom 10 år i skoleverket møtt mange faglærte kolleger som ikke vil være kontaktlærere nettopp på grunn av store klasser. I mange tilfeller så er klassestørrelsen ofte synonymt med antall elever per kontaktlærer. Min påstand er at vi her har en ressurs som står ubrukt - godt utdannede faglærere som ikke vil være kontaktlærere. Kanskje hadde vi fått utnyttet denne ressursen bedre om gruppene hadde vært mindre - har du tenkt på det, Aspaker?
Jeg vet i alle fall at jeg som lærer og potensiell forelder hadde takket og bukket for de 10 prosentene bedre resultater. Jeg ser heller ikke bort i fra at i dagens konkurransesamfunn at elevene også hadde takket for 3,4% høyere lønn.
Spørsmålet, første gang: Hvilken klasse hadde du ønsket for ditt barn?
John Hattie er en anerkjent forsker når det kommer til skole, og på grunn av hans omfattende arbeid er dette ikke noe som bør forbigås i stillet. KS oppsummerer John Hattie sin forskning ved at klassestørrelse er blant de faktorene som har minst betydning for læringsutbytte, med 0,21. Dette blir brukt som et argument på at det ikke er så viktig. Til sammenligning så er en av faktorene som har størst betydning: ro i klasserommet. Her er faktortallet på 0,8. Dette synes jeg er interessant, spesielt når KS selv skriver i sin oppsummering at fagkunnskaper kun ligger på 0,09. Altså har både ro i klasserommet og klassestørrelse mer å si for læringsutbytte enn fagkunnskaper. Med dette mener jeg ikke å si at det bær være fritt frem for ufaglærte i skolen, jeg mener kun å påpeke at det klassestørrelse er viktigere enn fagkunnskaper. Her støtter jeg meg på forskning. Jeg undrer på i hvilken grad politikere egentlig har tenkt på dette. De fokuserer jo som kjent på etterutdanning og drømmelærere.
I Altaposten før helgen sto det en artikkel skrevet av en journalist som hadde fulgt 66 elever fordelt på to klasser. Jeg anbefaler alle å ta seg tid til å lese denne artikkelen i sin helhet. Journalisten stiller seg selv følgende spørsmål etter å ha fulgt klassen: "Som journalist lever vi i den villfarelse at vi er yrkesgruppen med dårligst samvittighet over alt det ugjorte i kampen mot klokka. Kanskje har lærerne en enda tøffere deadline?" Jeg velger å ikke gå nærmere inn på denne artikkelen da jeg mener at den taler best selv.
Når jeg nå skal skrive videre, vil jeg ta utgangspunkt i to klasser, som jeg fra nå av kaller Klasse 30 og Klasse 15. I disse klassene er det henholdsvis 30 og 15 elever, for faglærere og per kontaktlærer. Før du leser videre, tenk på hvilken klasse du hadde ønsket at ditt barn skulle gå i.
Hverdagen til Klasse 30 består av: 30 elever med ulike personligheter som skal falle til ro i timene, 30 elever som skal få tilbakemelding på skriftlige og muntlige prestasjoner, 30 elever som skal få differensiert undervisning og de samme elevene vil også gjerne bli sett i klassen også - alle som en. For ikke å glemme kontaktlæreren som skal ha kontakt med minst 30 hjem - ikke alle foresatte bor sammen.
For Klasse 15 er hverdagen en ganske annen. Med fare for å gjenta til det kjedsommelige: 15 elever med ulike personligheter som skal falle til ro i timene, 15 elever som skal få tilbakemelding på skriftlige og muntlige prestasjoner, 15 elever som skal få differensiert undervisning og de samme elevene vil også gjerne bli sett i klassen også - alle som en. For ikke å glemme kontaktlæreren som skal ha kontakt med minst 15 hjem - ikke alle foresatte bor sammen.
Spørsmålet, andre gang: Hvilken klasse hadde du ønsket for ditt barn?
En faktor som ikke kan ignoreres i Klasse 15, er om at hvis en elev faller utenfor fellesskapet, så kan tilværelsen bli ganske ensom. Sannsynligheten for at den eleven som eventuelt faller utenom i Klasse 15, finner venner i Klasse 30 er større. Likevel tenker jeg at om det er flere paralleller på en skole, med små klasser, så vil det finnes en klasse for denne eleven. Altså, større skoler, med grupper på 15. Det ville ha vært min drømmeskole som lærer.
Innledningsvis nevnte jeg også sikkerhet. Jeg vil litt tilbake til dette. Når det gjelder svømming er det et tall som sier at det må være en voksen med godkjent livredningsprøve per 15 elever i bassenget. Forskrift til Opplæringsloven sier: "Dersom den gruppa skolen har ansvaret for, overstig 15, skal tilsynet aukast med ein vaksen tilsynsperson for kvar påbegynt gruppe på 15. Dei som fører tilsyn, må vere flinke til å symje og dykke, og må kunne livredning."
For grupper av elever i klasserom finnes det ingen slike tak. Det står ikke nedfelt noe i lovverket om størrelse på en ordinær klasse. Jeg ber dere se for dere følgende scenarier:
1) Skolebygget brenner og klasserommet må evakueres. Læreren har ansvar for å få elevene ut på en trygg måte. Læreren skal holde oversikt over klassen sin i en situasjon hvor mange elever skal ut av bygget.
2) To elever braker sammen i en uenighet, noe som dessverre kan skje fra tid til annen på tross av at alt er lagt til rette for et godt klassemiljø. Samtidig setter en elev noe i halsen og trenger hjelp.
Tilbake til Klasse 30 og Klasse 15. Se for dere disse to klassene i de to nevnte scenariene. Tenk på den enkelte elev sin sikkerhet - og læreren sitt ansvar.
Spørsmålet, tredje gang: Hvilken klasse hadde du ønsket du for ditt barn?
----------------------------------------------------------------------------------------------------------
For å følge det jeg oppfordrer mine elever til når de skal skrive sakprosa, nemlig kildeliste, så legger jeg ved linker til det jeg har sett på. For de spesielt interesserte.
Høyre om klassestørrelse:
https://www.hoyre.no/Om+H%C3%B8yre+og+norm+for+klassest%C3%B8rrelse.d25-TMZjM31.ips
KS' oppsummering av Hattie sin forskning:
http://www.ks.no/PageFiles/51971/En%20kort%20oppsummering%20av%20Hatties%20forskning.pdf
Artikkelen i Altaposten:
http://www.altaposten.no/incoming/article9057985.ece
Forskrift til Opplæringsloven:
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724/KAPITTEL_14#KAPITTEL_14
