Godt nytt år - også til dyrene!

Sitter og tenker på morgen dagen, samtidig som jeg reflekterer tilbake på årene som har gått. I morgen er det nyttårsaften og en dag jeg minnes Carmen, min elskede første hund, som levde med dødsangst fra første nyttårsrakett ble fyrt opp, til minst et par uker etter nyttårsaften. Her snakker jeg om en hund som konstant skalv, prøvde å komme seg inn under og inn i de minste kroker i huset. En hund som ikke ville gå ut på 3-4 uker, ikke en gang når hun var "nøden" når blæra var sprengferdig. Hun ville heller tisse inne... Mine nyttårsforberedelser etter 1996-2006 var ikke å glede meg til kvelden, eller å planlegge å møte venner - det var blant annet å finne frem til et halsbånd som Carmen ikke kunne vri seg ut av NÅR hun fikk panikk på tur. For det skjedde, hver dag fra den første raketten ble skutt opp.

Det var så ubeskrivelig vondt å se henne slik, pipende og redd. Den til daglige livsglade hunden var redusert til et komplett nervevrak. De siste årene hennes fikk hun valium på nyttårsaften, da stoppet skjelvingen i alle fall-og hun var rolig nok til å få "gjort sitt" - ute.

Jeg vil ta dere tilbake til hennes første nyttårsaften og fortelle dere historien om når det hele startet.

Som fersk hundeeier i 1996 så hadde jeg lest mye om hunder og raketter for på best mulig måte å kunne forberede hunden min på det som kom. Jeg var rolig når det var smell, ignorerte om hun var urolig - og det gikk bra. Til og med på sommeren gikk vi bort til den lokale skytebanen for å trene på smell. Hun lå rolig mens skytingen pågikk og jeg tenkte "dette skulle gå bra på nyttårsaften". Det var ingenting som skulle antyde at hun var redd.

I romjula gikk det også bra. Det var jo et og annet smell og ingen nevneverdig reaksjon fra Carmen. Logrende var hun med meg på tur og jeg ante fred og ingen fare. Mange gir råd om å gå en lengre tur tidligere enn normalt. Mørket kommer jo som regel tidlig i desember, og det er ganske mørkt allerede i 15-16 tida, altså fine forhold for prøveraketter før barna skal legge seg...sukk... Jeg bestemte meg for å gå siste turen i 17 tida, gikk en lang runde og Carmen var rolig (så rolig som en 8 mnd gammel Golden Retriever kan være). Fra tidligere år så visste jeg jo at det normalt sett var rolig, med tanke på raketter, en gang mellom 01 og 02 på natta. Og fra kl 17 så ville det være mange timer hvor jeg ikke ville ta ut Carmen - nettopp fordi jeg ikke ville at hun skulle bli redd. Fra kl 17 til 02 på natta er det 9 timer - det er lenge for en ung hund å holde seg inne. Vi kom tilbake til oppkjørselen og en nabo fyrte opp et "batteri" (les: boks med 10 "hylere"). Det var da bare noen meter mellom hunden og "batteriet". Carmen fikk panikk og det var ikke mulig å få kontakt med henne - på flere timer. Hun var så redd at hun ikke reagerte på noe som helst. Pipende og skjelvende lå hun på rommet sitt. Hyperventilerte i flere timer.

For ordens skyld så vil jeg si at jeg ikke tror at naboen mente noe vondt, men konsekvensene av oppskyting av raketter i hytt og pine varte i mange år etterpå.

Det er sikkert ting jeg kunne ha gjort annerledes på nyttårsaften i 1996, men det finnes mange ferske hundeeiere der ute som kanskje gjør som jeg gjorde den gangen. Det finnes mange hunder (og andre dyr) som blir redde (med dødsangst eller ei) uavhengig om de har erfarne eiere eller ikke. Selv trygge hunder kan bli redde.

Jeg har nå to hunder, Rikke og Raio. Rikke er 9 år 7 mnd i dag og hun er redd på nyttårsaften. Hun er ikke så redd som Carmen, men hun peser og er tydelig urolig når hun hører raketter. Raio var tryggheten selv i fjor og sov hele kvelden - lettet bare på hodet rundt midnatt. Jeg ber til alle verdens guder om at han fortsetter slik i årene som kommer.

Jeg har en oppfordring til ALLE når nyttårsaften nå kommer i morgen: vent med rakettene til like før midnatt, vær så snill. Mange kommuner har i sine politivedtekter at det KUN skal skytes opp raketter mellom kl 1800 og 0200.

Del gjerne denne bloggen med andre - for Carmen sin skyld, alle redde hunder - og alle hunder som opplever sin første nyttårsaften.

Slik vil jeg huske Carmen - også på nyttårsaften: