Nok er nok! Arbeidstid eller kvalitetstid?

Nok er nok! Arbeidstid eller kvalitetstid?

Som lærer følger jeg forhandlingene mellom Utdanningsforbundet og KS om lærernes arbeidstidsavtale, og jeg grøsser av KS’ tilsynelatende totale mangel på forståelse for hvordan yrket fungerer i praksis. Jeg ser også vantro på hvordan dette blir fremstilt i media av alt for mange journalister som helt tydelig ikke vet hva de skriver om. Jeg klarer ikke lenger å sitte og se på at yrket jeg er så glad i, blir omtalt og behandlet på denne måten, faktisk rasert. Derfor vil jeg gjerne klargjøre et par begreper, og stille noen spørsmål.

I dag jobber lærerne 1687,5 timer i året, akkurat som alle andre arbeidstakere. Forskjellen er at disse timene er fordelt på færre uker i året enn i andre yrkesgrupper (38 uker sammen med elevene og 6 dager uten elever). En vanlig arbeidsuke er 37,5 timer, og lærerne jobber i gjennomsnitt 43,3 timer i uka. Av disse er 31,25 timer bundet til arbeidsplassen på ungdomstrinnet, og resten av tiden disponerer vi selv. Det er denne uspesifiserte tiden vi ønsker å fortsatt disponere selv, og det er også grunnen til at vi avspaserer som vi gjør.  Med andre ord: Lærere har like mye ferie som alle andre. Grunnen til at vi likevel ut over dette i kalenderåret har flere uker hvor vi ikke er på jobb, skyldes at disse ukene er opptjent avspasering gjennom året.

En lærers arbeidsuke er altså på 43,3 timer i snitt. I perioder mer, andre mindre – dette skyldes et komprimert arbeidsår som går parallelt med elevenes skoleår. Oppgaver som gjøres utenom undervisningstid er for eksempel forberedelser, skole/hjem-kontakt (herunder blant annet kontakt via epost/telefon/sms, foreldresamtaler og foreldremøter) og vurderingsarbeid av ulik karakter. I tillegg er det planlegging av timer, klargjøring av materiell til timer og møter av ulike slag (fellesmøter, samarbeidsmøter med andre instanser og kurs). Denne listen kunne ha fortsatt videre.

Noen flere tall. Enkelte år har jeg hatt opptil 120 elevtekster å vurdere i løpet av kort tid, les: tentamensperioder. I snitt bruker jeg kanskje 30 minutter pr tekst. Mitt første utgangspunkt er ikke å finne hva eleven ikke har fått til, men å finne hva eleven er god på slik at jeg kan gi en tilbakemelding på hva eleven kan gjøre mer av. I tillegg stiller jeg spørsmål til eleven, for å få han eller hun til å reflektere over eget arbeid. Til slutt kommer jeg med forslag til ting eleven har forbedringspotensiale i. Med andre ord, jeg prøver å lage en tilbakemelding som er positivt ladet for eleven. De to første punktene skal alltid ta mer plass på arket enn det siste. Dette er noe jeg gjerne bruker 30 minutter pr elev på å gjøre. Foresatte og andre har spurt meg hvordan jeg klarer å gi dette til elevene. Svaret er enkelt, og selv om det er en klisje så er svaret: fordi de fortjener det. Erfaring har vist meg at det nytter. Jeg synes at elevene fortjener dette i fremtiden også – å få en solid tilbakemelding på sine arbeider. Dette krever tid. 120 tekster a 30 minutter = 60 timers arbeid. Noter dere det tallet.

De siste årene ved å jobbe i en borgerlig styrt kommune så har statistikken vist at klassestørrelsen øker. Gjennomsnittsklassen til en kontaktlærer er nå på 30 elever. Det innebærer, i tillegg til individuell oppfølging, 30 foreldrekonferanser hvor det gjerne settes av 30 minutter pr elev. Gjerne en time om det er noe spesielt. Dette vil si minst 15 timer. Noter det tallet også.

Vurderingsarbeidet og konferansene er gjerne noe som går parallelt i skoleåret. De foresatte vil gjerne vite hvordan det går med deres håpefulle. Dette vil si at i perioder (ofte kalt «sesongarbeid») så jobber en kontaktlærer nesten døgnet rundt. Det jobbes ekstra i perioder, og vi jobber mindre i andre – derav opptjent avspasering. Klager vi? NEI! Vi gjør denne jobben fordi det er dette vi har valgt å gjøre, fordi det er en av de mest givende jobber en kan ha. Å veilede fremtidens arbeidstakere og gi de kunnskaper for resten av livet. Fordi elevene fortjener kun det beste.   

KS’ forslag som ble lagt på forhandlingsbordet provoserer mange lærere voldsomt. Faktisk er det etter mitt syn (og mange andres) helt bak mål. KS vil at vi skal jobbe 8-16. Mange lærere underviser i dag fra 8-14. Det vil gi to timer til annet arbeid. Møtevirksomhet legger beslag på minst to av ukedagene etter undervisningstid. Da står vi igjen med 6 timer. Ta fram tallene du noterte i sted. 60 timer fra vurderingsarbeidet og 15 fra konferansene.  Det vil ta 30 arbeidsdager å komme i mål – forutsatt at alle foresatte kan komme på konferanse før kl 16. Med tre dager i uka til dette arbeidet tar det fort 10 uker å få gitt tilbake en tekst. I tillegg kan du regne med planleggingen av timer. Kanskje tar det da opptil 2 måneder å få levert tilbake en tekst. Jeg synes ikke det er akseptabelt.

Fra pressemelding fra Skolenes Landsforbund: «Dagens avtale sikrer et tak på hvor mange undervisningstimer en lærer kan ha. KS vil fjerne dette taket. Da blir det fritt fram for økonomisk pressede kommuner å pålegge hver enkelt lærer flere undervisningstimer. Flere undervisningstimer for hver lærer kombinert med færre timer til å forberede undervisningen vil rasere kvaliteten i norsk skole.» Dette er noe jeg er helt enig i. Ironisk nok, kan det virke, så ser ikke KS  og Regjeringen dette regnestykket. Ironisk? Jo, de vil jo satse på matematikk i skolen. Enkel logikk sier at dette regnestykket ikke går opp om en skal ha en skole som er faglig og mellommenneskelig forsvarlig. Lærere kan riktignok ikke verken klone seg eller gi timene i døgnet flere minutter. Vi er tross alt bare mennesker.

Jeg er glad i jobben min. Jeg er fornøyd med både lønn og dagens arbeidstidsavtale. Jeg trives i yrket. Disse endringene som henger over læreryrket som en mørk sky, gjør noe med motivasjonen min for å fortsette i yrket på sikt. Med slike endringer vil jeg få store problemer med å stå inne for kvaliteten på arbeidet jeg leverer og det skyldes ikke manglende utdannelse – den har jeg ganske mye av faktisk og jeg VET jeg er en god lærer. Ved en arbeidstidsavtale som KS legger på bordet, vil kvaliteten på arbeidet blant annet bli preget av hastverk (rett og slett for å rekke gjennom mest mulig), kortere tilbakemeldinger/ samtaler, konstant følelse av utilstrekkelighet og økt grad av stress i arbeidstid. Jeg kjenner min egen begrensning og vet at dette ikke vil holde i lengden. Jeg vet at mange føler det på samme måten. På tide at Regjeringen og KS setter i gang med konsekvensanalyse. Vil Regjeringen og KS at de dyktige lærerne i dagens skole skal fortsette? Vil de unngå at skolene blir tvunget til å ansette ufaglærte til å undervise i skolen, etter en høy sannsynlig masseflukt fra yrket over kort tid? Ja, da må de faktisk høre på lærerne – og ikke bare skolelederne, som sitter på en annen stol ved forhandlingsbordet.

Derfor stiller jeg følgende spørsmål til alle som har hatt, har og vil få barn i skoleverket (også inkludert de som jobber i KS), i det hele tatt til alle som bryr seg om norsk skole: Hvor lang tid synes du det er akseptabelt at det skal gå før en elev får igjen en norsktekst? Kan du uten forbehold ta deg fri fra jobb for å møte til konferanse? Hvor lang tid synes du det er rimelig at det tar fra første til siste konferanse, i en elevgruppe på 30 elever? Tenk da gjerne på hvilken informasjon de siste har muligheten til å få om sine håpefulle, kontra de første. Hvor mange foreldre tror du får til å møte på felles foreldremøter når møtet skal være ferdig kl 16? Synes du det er akseptabelt at det ikke finnes noe tak på antall timer en lærer skal undervise? Har du tiltro til din kommune at den har god nok økonomi til at dette blir regulert slik at ditt barn blir sett hver dag? Vil du at de dyktige lærerne skal bli i skolen? Vil du ha lærere til ditt barn som er fokusert på arbeidstid eller kvalitetstid?

Jeg vet hva jeg ville ha ønsket. Vet du?