Læring om egne hunder, verktøykasse med mer!

Denne helgen har jeg virkelig lært mye om egne hunder og om hundetrening i et konkurranseperspektiv. Noe er kanskje selvsagt for mange og ofte denne helgen har jeg tenkt at "Ja, men dette vet jeg jo". Siden jeg til tider har en utpreget teflonhjerne så er jeg nødt til å skrive ned endel av det jeg har lært denne helgen. Om det kan komme andre til nytte, så er det bare en bonus.

Det aller meste av treningen denne helgen var lagt opp ved at vi skulle trene momenter av en øvelse hver for seg, for så å sette de sammen til en øvelse. Dette skulle først gjøres når alle delmomentene satt 9 av 10 ganger. Jeg har virkelig skjønt hvor lang tid det tar å bli god og hvor mange treningstimer som ligger bak en topptrent hund. Vi jobbet med de samme øvelsene som i går og fortsatte jobbingen med delmomentene. For min egen del hadde jeg mest fokus på fri ved fot, stå og apport.

Diva var tydelig sliten i dag og hadde et lavt energinivå. Det var mer sånn at "Jada, jeg kan det, men må jeg akkurat nå? Vil heller ligge i skyggen altså." Nå skal det sies at treningsplassen var i sola og på asfalt, men sett bort i fra det, så var hun ganske tam. Hadde jeg bare hatt en hageslange og fått dynket henne. Da kvikner hun til, vanligvis. Uansett, jeg fikk prøvd endel momenter og ble klokere på hvordan jeg både skulle belønne og at denne damen er KRESEN på godbiter. Spytta ut første bit av kjøttbollen allerede før vi hadde startet. Den beste godbiten i dag var instruktørens lammepølse! Da var det mer motor som kom fram. Funket som nitroglyserin. En senere økt så haltet hun litt på et bein. Hun er jo ikke vant til å gå så mye på asfalt, men så ikke tegn til sårbeinthet under. Ikke så jeg sår heller. Hun kan ha ligget forkjælt i buret, eller strukket noe, men når vi kom hjem så var det full fart - uten halthet. Tanken slo meg om hun rett og slett ikke orket å trene mer i dag og gjorde seg halt der og da. De er jo smarte disse dyra. Godt at hun er ved slag i kveld, men blir nok rolig et par dager - bare sånn for sikkerhets skyld.

I stedet for Diva, tok jeg ut Rikke for en økt. Snakker om hund som var PÅ! "Hva, klikk - jippi, GODBIT. Jeg gjør hva som helst når som helst!" Trening av fri ved fot gikk som bare det, kliss inntil låret og oppmerksom på meg. Dæven, dette var virkelig en treningsmetode som funket for henne. Ikke var hun kresen heller. Det var en helt annen opplevelse å gå med Rikke, enn med Diva. Sammenlignet så er det flere dager siden jeg jobbet med Rikke, og det blir jo som å sammenligne en iskald farris i skyggen på en varm dag mot en varm og tam cola i sola på stranda. Rimelig stor forskjell!

Raio fikk også prøve seg et par ganger og han var også rimelig "på". Han var litt opptatt av alle damene på stedet, og måtte liksom bare knurre litt til andre hanner bare for å si i fra at "jeg er mann og er tøff", men fikk samlet han og det gikk da ganske så bra det også. Fikk han med meg i fri ved fot. Raske utgangsstillinger. God kontakt (etterhvert). Apportbukken var spennende og jaggu kom vi ganske langt der også. Utgangsstilling, bli,jeg fikk kaste apporten uten at han rørte på seg og han hentet den. Avleveringen må vi jobbe med, da han slipper lett og ikke kommer helt inn, men vi har kommet langt likevel.

For å oppsummere helgen, så må jeg bare si høyt og tydelig at JEG HAR LÆRT MASSE om trening av hund. Jeg har fått flere verktøy i treningsverktøykassa mi og jeg har blitt mer bevisst på hvordan jeg vil trene hund. Hvordan jeg vil at treningen skal være og at det skal være gøy! Det er nok ikke alt fra denne helgen jeg vil ta med meg videre. Det var rett og slett ikke alle metodene instruktøren presenterte for oss som jeg kan stå inne for når det gjelder mine treningsprinsipper. På en annen side: vis meg gjerne den personen som er enig med alle instruktørene i verden... Jeg tror du skal lete godt.

Tanken om en personlig verktøykasse med metoder for trening av hund er egentlig ganske god. Det er ikke alt en har bruk for, eller vil ha. Andre verktøy er en villig til å betale mer for, og dette vil jeg heller gjøre i form av å bruke tid og å være tålmodig med hundene mine. Dette er en positivitet jeg vil ha med meg en gang jeg skal holde kurs og jeg må kunne stå for det jeg presenterer. Nå mener jeg ikke at en ikke skal si nei til hunden, eller at alt skal være like artig hele tiden, men det er en helt annen diskusjon som jeg kan ta senere.

Denne helgen har jeg fått følgende verktøy i min verktøykasse:

1. Del opp øvelser i delmomenter og tren på disse før de settes sammen til hele øvelsen, men ikke før det sitter godt.
     1a) Øvelsen fri ved fot kan deles opp i flere momenter: utgangsstilling, følge personen før en skal tilbake i utgangsstilling. Momentet utgangsstilling er det momentet som går igjen i de aller fleste øvelser, og det er viktig å være presis i hvordan hunden sitter. Ikke for langt foran, eller tilbake. Det viktige her blir å belønne presist. Ikke bare med timing, men at hunden faktisk ikke får belønningen et annet sted enn ved der den må sitte. Det instruktøren sa var at framlabbene gjerne var ved hælen på fører, men at dette måtte tilpasses hver enkelt ekvipasje. Uansett så skal hodet omtrent være klistret til beinet.

For å lære inn fri ved fot, så var det en klar anbefaling å lære inn øvelsen mens en rygget og hadde hunden på høyre side. Da har en full kontroll over hvor hunden er og om den er plassert riktig.Hvorfor på høyre side? Jo, da erfarer hunden at den skal ha førerens lår på sin høyre side. Altså når føreren går rett vei, så kommer hunden på venstre side. En annen grunn til dette, er at føreren skal gå rett oppreist under konkurranse og at det er vanskelig å få bort en dårlig holdning til fører. Dessuten, om føreren går bøyd mot hunden (riktig vei) og etterhvert retter seg opp, så blir det en helt ny øvelse for hunden: føreren går jo annerledes! Igjen så må belønningen komme når hunden er i riktig posisjon. Ros gjerne hunden for oppmerksomhet og lignende, men hunden bør ikke få goditen før den er på rett sted. La den heller "hente godbiten" på rett sted. Etterhvert så vil hunden søke dette stedet for å få belønningen raskere. Når dette sitter, snu seg og belønn riktig.

     1b) Apport. Delmomenter: utgangsstilling+bli mens fører kaster apporten+løpe ut fra fører+plukke opp apporten+holde apporten og ikke tygge på den+komme tilbake med den+ utgangsstilling. Samme prinsippet som over med belønning av delmomenter. Igjen kan disse delmomentene deles opp i enda flere momenter-alt kommer an på den enkelte hund og hva den har behov for ut fra hva som faller seg naturlig. Det kan ligge mer naturlig for en retriever å bære uten å tygge enn en annen rase. Det å gripe apporten kan bestå av: vise interesse for apporten, snuse på den, åpne munnen mot den (hunden altså), holde den, holde den lengre og gi den tilbake til fører.

     1c) Fremadsending. Utgangsstilling+se ruta+løpe mot ruta+stoppe i ruta. For å trene på stopp i ruta, kan en annen person legge ut belønning, for eksempel leke eller godbit i skål. Skåla bør da være plassert bak ruta. Stoppen trenes senere og er et moment i seg selv. Når dette gjøres mange nok ganger og belønningen er riktig, er den ruta kjempemorsom! For å trene stopp kan en person stå i bakkant av ruta og fjerne belønningen om hunden ikke stopper. Et annet alternativ er å trene target med hunden og at target ligger i ruta, for eksempel en musematte.

     1d) Stå under marsj. Mye de samme prinsippene som fri ved fot, men for å trene inn selve stå, og få brå stoppen, så kan dette deles opp. I begynnelsen når hunden er foran deg, belønn bare om hunden står stille. Kast gjerne belønningen på bakken bak hunden (forklarer senere) og vis hunden gjerne at det er der belønningen er om det ikke kommer naturlig. Etterhvert rygger du, rygg sakte, sånn at du nesten stopper (men hold alltid bevegesle!). Stopper hunden, selv om bare et nanosekund, så belønn. Ha fokus på beina til hunden: står alle fire labbene i ro? Igjen belønn BAK hunden slik at hunden ikke gjør koblingen at etter stopp, så skal jeg framover. Teorien er i alle fall at en får en bedre stopp da og at hunden ikke så lett går fremover. Et alternativ er å kaste leke bakover når hunden stopper.

2. Noen ganger tar det tid å finne superbelønningen for en hund, og det som funker en dag kan være skikkelig æsj en annen dag. Noen ganger er rett og slett den beste belønningen å gjøre øvelsen en gang til. Det gjelder å ha tålmodighet. Økt forstyrrelse i omgivelsene krever en belønning som betyr mer for hunden. Hvor mange ganger har en ikke tenkt: ja, men det gikk hjemme, hvorfor ikke her? En mulighet kan være at belønningen rett og slett ikke betyr nok for hunden i den aktuelle settingen.

3. Kriterier, belønning og timing. Tre viktige grunnprinsipper for all trening. Hva vil du at hunden skal gjøre? Funker det ikke? Hva av disse tre er det da du kan gjøre annerledes?

4. En sak er at en ikke bør gå for fort fram i trening. En annen sak er at når hunden kan en øvelse, og du er helt sikker på det, så gå heller ikke tilbake heller. Hunden finner fort ut dette og at den ikke trenger å jobbe like mye. Det er fort gjort å få en hund som da tvinner en rundt lillefingeren.

5. Planlegg treningen din. Ikke bare tenk at jeg skal trene fri ved fot, men hvilke DELMOMENTER en skal trene på. Er det kontakt? Er det utgangsstilling? Når det gjelder apport, er det å holde apporten? Ved fremadsending til rute, er det å løpe fram mot ruta? Stoppe i ruta? Ved avstandskommandering, er det å trene overganger fra ligg og til sitt/stå? Er det håndsignaler? Øke avstand? Håper dere skjønner tegninga. Vær bevisst på hva du gjør! Da får du også mer ut av treninga! Om du tar ut hunden av bilen og så begynner å filosofere, så har du allerede mistet mye av oppmerksomheten til hunden.

6. Vær bevisst på hvilken rase hunden er, eventuelt er blanding av og tren ut fra dette. Hva faller naturlig for nettopp din hund? Å utnytte hundens naturlige egenskaper kan spare en for mye, selv om i alle fall jeg har som filosofi at det meste kan læres - noen bruker bare mer tid enn andre.

7. Kontakt med hund er ikke alltid ensbetydende med øyekontakt. I de fleste øvelser er det kontakt MED fører som gjelder og øyekontakt kan være direkte ødeleggende for en øvelse. Dette selvfølgelig sett i konkurranseperspektiv. For eksempel ved utgangsstilling så er det IKKE ønskelig med øyekontakt. Om du tenker etter selv: hvor må hunden være plassert for å ha øyekontakt med deg? I en konkurranseøvelse skal du ikke se ned på hunden, men du skal være rak i ryggen og se fremover. Hvor må hunden da plassere seg for å få øyekontakt? Tenk etter. Derfor er det lite hensiktsmessig i en begynnerfase, frem til du virkelig vet at hunden får riktig (og selv da sjeldent) - å trene utgangsstilling og fri ved for - alene. Hvorfor? Med mindre du har en treningshall med speilvegger eller trener ved siden av lave butikkvinduer, så har du ikke kontroll på hvor hunden befinner seg. Dette vil vanskeliggjøre timing på belønning. En ting er om du trener på øyekontakt - greit det - men trener du for eksempel utgangsstilling...poenget er: vær bevisst på hva du trener!

8. Et godt treningsfellesskap er uvurdelig. Ingen er verdensmestere, og selv om en tror det aldri så mye selv, så er det godt (og til tider frustrerende) å få innspill på hva som går bra og hvorfor øvelsene ikke alltid er vellykket.

Som nevnt tidligere ble vi fortalt om/presentert for noen metoder som jeg ikke vil ta med meg i verktøykassa mi. For eksempel så klarer jeg ikke stå inne for dette med tvangsapport. Med det mener jeg at en fysisk skal åpne munnen til hunden, stappe inn apporten og holde igjen munnen til hunden med egne hender. For meg er ikke dette positiv trening. Ikke passer det mine hunder heller og det lyser lang vei. Jeg føler mer at er belønningen sterk nok, så vil hunden før eller senere vise interesse for denne apporten og at en sånn sett kan bygge videre på dette. Jeg vil heller ikke, selv om hunden min ikke hører etter og kommer til meg, kaste en metallboks med ting som skrangler på kroppen til hunden for å bryte oppmerksomheten. Mulig at det funker for noen, men det er ikke noe for meg. Da vil jeg heller dele opp innkallingsøvelsen i delmomenter og belønne disse, som vi lære på klikkerdagen ved forrige samling. Belønne og rose når øret vender bakover, ser bakover, snur seg mot meg, kommer mot meg og til slutt til meg. Jeg har prøvd det på Raio (som er den mest utfordrende av mine på dette området) og det funker. Sakte, men sikkert.

Det er mulig jeg har glemt noe fra dagen, så dere som var der, legg gjerne til noe i kommentarfeltet. Dere andre, legg gjerne igjen kommentarer dere også. Bare hyggelig det. Det er ikke alltid lett for Teflonhjerne A/S å huske på alt. Det er mange inntrykk som må fordøyes og det tar tid, akkurat som treningen.

God søndag og takk for oppmerksomheten (om dere gadd å lese alt)!