AD er ikke verdens undergang!

Ja, hvorfor lære hunden triks? Flere som spør om det. "Ja, hvorfor ikke?", svarer jeg som regel tilbake. Nå er jeg av den oppfatning at all trening som en eier gjør med sin hund er med på å styrke båndene mellom de to. Triks kan jo i så henseende sees på som kontakttrening, og kontakttrening er jo noe som folk flest ser ut til å forstå konseptet med. I alle fall i teorien. De nikker og sier "Å ja, det skjønner jeg, men triks - er ikke det sånn som sirkushunder gjør da?" Jo, det er kanskje det. Nå skal ikke jeg gå inn på den lange diskusjoner om dyr og sirkus, det er ikke det jeg vil frem til. Det får bli et annet innlegg, en annen gang.

Jeg liker å lære hundene mine triks. Jeg synes rett og slett det er moro. Hadde dere sett min 9-årige hund, som har ad på en side, nå i kveld så hadde dere sett at hun er enig med meg. Nå er hun ganske lett å motivere med godbiter, men når hun i tillegg mer eller mindre "danser" rundt meg på stuegulvet med favorittleken sin etter endt økt, så er det vanskelig å ikke smile og tenke at dette var moro.

Ja, hunden min har altså ad. En kondisjon som gjør at det er begrenset hva hun tåler av belastninger. Hun digger agility, men på grunn av albuen klarer hun ikke hoppe maks høyde. Hun kan heller ikke holde på så lenge av gangen uten å halte senere på dagen. Det samme gjelder for lange turer, mye løping løs osv.

Hva så? Hun er en portugisisk vannhund, også kalt "portis" til daglig blant hundefolk. En portis er en arbeidshund, avlet til mange oppgaver. En annen oppfatning jeg har når det gjelder hunder, er at en hund som ikke får oppgaver, er heller ingen lykkelig hund. Dette bringer meg tilbake til hunden min, Rikke.

I kveld fant jeg frem en bok med tips til mange triks det går an å lære hunden. Jeg bladde litt i boka og fant fram til et triks jeg vil jobbe med fremover. "Sitte bamse" er det noen som kaller det. Bare jeg tok i boksen med godbiter var det en hund (egentlig to da jeg har to hunder) som bokstavelig talt logret med hele kroppen. Hun spratt opp fra gulvet, kom bort til meg, logrende. Ørene fremovervendt, søkte øyekontakt og satt forventningsfullt foran meg.

I løpet av noen få forsøk (her snakker vi 2-3 repetisjoner) fant hun ut at når hun løftet begge frambeinene fra bakken, så utløste det en godbit. For hver repetisjon: mer logring, iveren steg og fremgangen viste seg for hver repetisjon. Øvelsen ble avsluttet med at hun fikk favorittleken sin og da travet hun rundt på gulvet, lykkelig og stolt.

Noen ganger når jeg ser hunder og deres eiere gå tur, eller når jeg ser hunder står bundet utenfor et hus, spør jeg meg selv: får denne hunden noensinne gjøre noe annet enn dette? Jeg møter hundeeiere som sier at hunden deres har HD og derfor ikke kan gjøre noe, eller i hvert fall ikke kan trenes med. Si det til den lykkelige staffen jeg møtte på joggetur i dag. Det var ikke en lang runde (jeg møtte hunden to steder på min egen tur), men hunden ble i alle fall aktivisert. Staffen vet jeg har sterk HD, men det stopper ikke den. Som eieren sa til meg en gang: "ja, hunden min har sterk HD, men om hun holder seg aktiv, så holder muskulaturen seg sterk - og det hjelper hofteleddene".

Det handler vel til syvende og sist om hva eier ser av begrensninger til sin hund. Alle hunder kan gjøre noe, det gjelder bare å finne noe som passer sin hund (og eier). Triks, turer, lydighetstrening (inklusive rally-lydighet), freestyle og ikke minst svømming er bare noen av de aktivitetene som er godt egnet for hunder med AD/HD.

Gleder meg allerede til neste økt!