Vi er alle mennesker!

Sjeldent gjør en dag, og en hendelse, så sterkt inntrykk på meg som dagen i dag. Det er mange tanker som farer gjennom hodet nå i kveld. Hundene og jeg var med noen i hundeklubben for å vise frem agility (og hundene) til innsatte i Ullersmo. Jeg må innrømme jeg sliter litt med å finne de rette ordene for å beskrive hva som går gjennom hodet mitt nå, og jeg er fullstendig klar over at jeg mest sannsynligvis ikke skriver så korrekt norsk nå, men det er ikke alltid så lett...

Dette er mennesker som ikke har frihet til å gjøre hva de vil, når de ønsker å gjøre det. Og de har virkelig gjort sitt for å få det sånn, dette er ikke et forsøk på å unnskylde de eller noe - det er en tanke om at vi er alle mennesker! Og vi må ikke glemme dette! Selv om noen mennesker gjør kriminelle handlinger, så er de fortsatt mennesker. En av tankene med fengselsstraff er jo at de skal tenke seg om og unngå å gjøre disse kriminelle handlingene den gangen de kommer ut igjen. En tanke jeg gjør meg, spesielt etter denne dagen, er hvordan kan vi forvente at dette skal gå smertefritt om de ikke får ha noe kontakt med omverdenen?

Det å oppleve at noen lyser opp og er så takknemlige for at du er der, og at de får hilse på hundene er virkelig spesielt. Det å se mennesker som lever bak murene dag etter dag, år etter år, "glemme" litt hvor de er - snakke med oss som er på besøk, klappe hundene og bare glemme litt hvem og hvor de er. Det er vanskelig å finne ord som beskriver denne opplevelsen. Det å se innsatte som går rundt med hunden din, prøve seg på noen agilityhindre, leke og løpe og tørre å dumme seg ut litt...det å se dette fikk meg til å tenke på hvor lite det skal til noen ganger - for å glede noen andre, å gi de et lyspunkt i hverdagen. Det å bare være der, vise at en bryr seg - det skal ikke så mye til.
Tilbake til hundene. De koste seg virkelig. De gikk noen hindre, med meg og med noen av de innsatte som ville prøve. De fikk oppmerksomhet, kos og de ble lekt med. Treningsutbytet var også ganske stort. De var løse en og en, en fikk trent på kontakt og bane i ukjente omgivelser (det var jo ikke akkurat sånn at de kunne løpe langt av gårde...) og nå når vi har kommet hjem: to slitne hunder.

Dette er som jeg sa innledningsvis, en dag hvor jeg sitter igjen med mange inntrykk og tanker. Dette er en dag som har fått meg til å tenke på flere ting:
1) hvor heldig jeg er som kan gjøre hva jeg vil, stort sett når jeg vil det
2) hvor lite som skal til for å glede andre mennesker, uansett bakgrunn
3) hvor meningsfylt det kan være å gi noe tilbake til samfunnet...