Klump i halsen. Klump i magen. Vondt. Ekkelt.

Dro til veterinæren med Rikke i ettermiddag for rutinesjekk og vaksinasjon. Når jeg parkerte bilen observerte jeg en politibil utenfor. Tenkte ikke noe mer over det enn at politihunder også trenger tilsyn. Gikk inn og ventet på tur. Forsinkelse var det, men sånt hender jo også. Etterhvert kommer en politibetjent ut fra undersøkelsesrommet, alene. Jeg begynner å tenke at det har vært en akuttsituasjon. Like etter kommer en far og hans datter, datteren var vel ca 12. De virker preget, men ikke knust, som en kunne forvente om det var deres kjæledyr det gjaldt. Jeg gjorde fort den konklusjonen at de hadde sett hva som skjedde og hadde fraktet hunden til veterinær. All ære til de, som bydde seg om en skadd hund.

Etterhvert kommer en veterinær og sier det var min tur. Hun beklaget forsinkelsen, men de hadde fått inn en påkjørt hund. En gordonsetter som hadde blitt påkjørt på e6 nå i ettermiddag, sikkert i 15-tida. Hunden var umerket, så de visste ikke hvem eier var, men den hadde på seg halsbånd. Hunden var ganske ille skadd, så de trodde ikke den kom til å overleve. De hadde fått inn en ekstra veterinær for å vurdere situasjonen, om de skulle avlive eller ikke. De skulle se an i de nærmeste timen.

Jeg fikk bare vondt, og tenkte på hunden som var skadd, på eierene som sannsynligvis i løpet av ettermiddagen kom til å finne ut at deres hund kanskje måtte avlives. Klumpen i halsen vokste i det jeg skulle betale for vaksinasjonen. Jeg tilbudte meg å legge ut en notis på diverse grupper på facebook om at en hund var funnet og påkjørt, og befant seg nå hos veterinær på Kløfta. De takket for det, og jeg snudde meg for å gå ut av veterinærkontoret. Da kommer det inn et par. En dame, skjelven, rødsprengte øyne. Mannen, veldig preget. Damen spør: har dere fått inn en påkjørt hund? Veterinæren tok de med seg inn bak en dør...

Jeg var jo egentlig ferdig, men jeg måtte sette meg ned litt. Jeg fikk så vondt inne i meg. Klumpen i halsen var nå stor.

Nå sitter jeg hjemme og ser på hundene mine på gulvet. Jeg føler meg så heldig som har akkurat disse hundene. De er barna mine.

Jeg skal tenne et aldri så lite lys i kveld, for den påkjørte hunden og dens familie.

Varme tanker til dere.