Jeg har to hunder, Rikke og Raio. Jeg tar de med på mange utstillinger fordi jeg synes det er gøy. Hundene mine synes det er gøy - og de blir virkelig slitne i hodet av det. Jeg har hatt en drøm om at de en gang skal møtes i ringen - som beste hannhund og beste tispe. Det skjedde i dag.
Så hvorfor har dette vært en vanskelig drøm? Jantelov eller ikke, jeg er veldig fersk i "gamet" i portismiljøet - har bare stilt i ca 1,5 år i utstillingsringen. Det er så mange andre som har vært der så mye lengre enn meg. Riktignok fikk jeg mye god erfaring med Carmen, men det er to vidt forskjellige ting å stille Golden og Portis. Klart, det er mange fellestrekk, men vannvittig mye forskjellig også. Utstillingselsen for å nevne en ting. Måten å stille de opp, en annen ting. Her er det så mange som har så mye lengre erfaring enn meg.
Jeg sa til meg selv: "Ett sted må du begynne". Og jeg har fått så mye god hjelp på veien - Bente, Hege, Crystal, Anne, Eirin C, for å nevne noen. Tusen takk til dere for all hjelp! Jeg ser virkelig fram til tiden framover.
Jeg har funnet noe i tillegg til jobben, som jeg virkelig føler jeg er flink til. Hundene.
Resultater og anerkjennelse er noe alle trenger - uansett hva de driver med. Da jeg i dag oppnådde så gode resultater med BEGGE (!!!) hundene mine: BIR og BIM og Cert på begge - da gjør jeg noe riktig!
Kanskje aller høyst av dagens gode ord, var ordene fra mamma:
"Tårene rant da Rikke og Raio gikk mot hverandre i ringen, som beste hannhund og beste tispe - helt alene i ringen. Det var så rørende. Lotte skal ha all ære for måten hun holder hundene sine på. Heia Lotte, Rikke og Raio! Jeg er så stolt av dere, og lykke til i morgen! Glad i dere!"
Takk for de ordene mamma!
*hjerte hjerte hjerte hjerte*
SvarSlett:)
SvarSlettJeg skikkelig imponert! Gratulerer så mye. Klemmer
SvarSlett