På kanten av hva?

Uttrykket "på kanten" kan referere til så mangt, og kan passe inn i mange sammenhenger. For eksempel "på kanten av stupet" (les: å være nære å gjøre noe som gjør at det kiler litt i magen) eller at noe er "på kanten" (som i meningen ikke passende i en gitt situasjon).

Jeg er litt "på kanten" om dagen, og la meg presisere at det gjelder første eksempel. Det er endel ting jeg har planer om å gjøre, etter at tanken har modnet seg over flere måneder.

Husdrømmen. Leiligheten er jo ikke den største og jeg har over tid kjent på at det hadde vært godt med mer plass. En egen liten hageflekk med gjerde rundt. Et bad hvor jeg slipper å gå ut for å skifte mening. Mine egne fire vegger.

Jeg skal ikke gå i veldige detaljer om alt, men jeg har fått bekreftet at husdrømmen er innenfor rekkevidde. Jeg må bare finne det rette huset først, og leiligheten selges. Så jeg er litt "på kanten"...den følelsen av at: uæææææææhhhh! Skal jeg virkelig dette? Det kiler i magen og jeg smiler når jeg tenker på det. Tenker på samtalen med en megler hvor jeg sier: ja, jeg vil legge leiligheten ut for salg. Skal, skal ikke - den følelsen. Jeg er egentlig ikke i tvil, det er mer et tidsspørsmål.

Det er flere ting jeg ser etter når det gjelder hus og det skal vel godt gjøres å finne et hus som tilfredsstiller alle ønskene jeg har, men noe vet jeg: 1. Jeg trives så godt i jobben min at jeg ikke vil bytte jobb, så ett eller annet sted innenfor ca en halvtimes kjøring er akseptabelt. 2. Hageflekk. 3. Ikke mer oppussing enn at jeg har rammer til det. Og ikke minst 4: det skal være en god følelse.

Jeg har ikke hastverk, men har vel egentlig tatt en avgjørelse.